| Summary: | Med støtte i økokritikk, posthumanistisk teori og karakteristikker av ‘det fremmede barnet’, undersøker jeg i denne artikkelen hvordan ulike illustrasjoner til fortellingen om Pinocchio fremstiller overgangene fra et stykke tre (natur) til gutt (kultur og natur). Jeg spør også hvilke forestillinger om relasjonene mellom planter, dyr og mennesker de ulike fremstillingene oppmuntrer til. Supported by ecocriticism, theories on the posthuman and characteristics of ‘the strange child’, this article examines how the illustrations in various editions of the Pinocchio story present the transformation from a piece of wood (nature) to boy (culture and nature). It also questions which conceptions of the relationships between plants, animals and humans the various representations may encourage.
|
|---|