Leire og keramikk i norske læreplaner
Framstilling av keramikk er blant de eldste menneskelige ferdighetene, og kulturmaterialene leire og keramikk har vært med i norske læreplaner i om lag hundre år. Men i løpet av denne tiden har fokus i læreplanene skiftet. Derfor har denne studien som mål å belyse i hvilken grad, på hvilken måte og...
| Main Authors: | , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Danish |
| Published: |
Formakademisk, Oslo
2023-01-01
|
| Series: | FORMakademisk |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://journals.oslomet.no/index.php/formakademisk/article/view/4815 |
| _version_ | 1797945159260831744 |
|---|---|
| author | Åse Kvalbein Erik G. Småland |
| author_facet | Åse Kvalbein Erik G. Småland |
| author_sort | Åse Kvalbein |
| collection | DOAJ |
| description |
Framstilling av keramikk er blant de eldste menneskelige ferdighetene, og kulturmaterialene leire og keramikk har vært med i norske læreplaner i om lag hundre år. Men i løpet av denne tiden har fokus i læreplanene skiftet. Derfor har denne studien som mål å belyse i hvilken grad, på hvilken måte og i hvilken faglig kontekst ordene leire og keramikk har vært brukt i de norske læreplanene fra perioden 1922 til 2020. Det inkluderte datamaterialet er norske læreplaner som i denne perioden forholder seg til leire som materiale for lek, leire som håndverkstradisjonog leire som materiale for kunstneriske uttrykk. Læreplanene er undersøkt gjennom en tekstanalyse med utgangspunkt i Goodlad og Gundem sine læreplanteorier. Resultatene viser at det har vært betydelige svingninger i referansene til leire i læreplanene, og i hva leire relateres til. Bortsett fra at leire alltid nevnes i forbindelse med småskolen, er det ingen rød tråd gjennom planene som viser et konsekvent forhold til de tre tradisjonene for bruk av leire som undersøkes i denne studien; materiale for lek; materiale i håndverk eller som kunstnerisk materiale. Bruken fremstår som inkonsekvent og tilfeldig. Studien viser også at leire fra starten av perioden har hatt en annen inngang i fagutviklingen enn tegning, tekstil og tre. I første halvdel av den undersøkte tidsperioden har leire en posisjon i tverrfaglig arbeid med fri modellering og materiallek som arbeidsmetode. I de ulike planene kan vi ellers se en veksling mellom leire som utgangspunkt for lek, leire som materiale knyttet til håndverkstradisjoner eller leire som medium for kunstneriske uttrykk.
|
| first_indexed | 2024-04-10T20:49:48Z |
| format | Article |
| id | doaj.art-055c084414d54243b8d6f620eae56c79 |
| institution | Directory Open Access Journal |
| issn | 1890-9515 |
| language | Danish |
| last_indexed | 2024-04-10T20:49:48Z |
| publishDate | 2023-01-01 |
| publisher | Formakademisk, Oslo |
| record_format | Article |
| series | FORMakademisk |
| spelling | doaj.art-055c084414d54243b8d6f620eae56c792023-01-23T14:22:10ZdanFormakademisk, OsloFORMakademisk1890-95152023-01-0116210.7577/formakademisk.4815Leire og keramikk i norske læreplaner Åse Kvalbein0Erik G. Småland1NLA HøgskolenNLA Høgskolen Framstilling av keramikk er blant de eldste menneskelige ferdighetene, og kulturmaterialene leire og keramikk har vært med i norske læreplaner i om lag hundre år. Men i løpet av denne tiden har fokus i læreplanene skiftet. Derfor har denne studien som mål å belyse i hvilken grad, på hvilken måte og i hvilken faglig kontekst ordene leire og keramikk har vært brukt i de norske læreplanene fra perioden 1922 til 2020. Det inkluderte datamaterialet er norske læreplaner som i denne perioden forholder seg til leire som materiale for lek, leire som håndverkstradisjonog leire som materiale for kunstneriske uttrykk. Læreplanene er undersøkt gjennom en tekstanalyse med utgangspunkt i Goodlad og Gundem sine læreplanteorier. Resultatene viser at det har vært betydelige svingninger i referansene til leire i læreplanene, og i hva leire relateres til. Bortsett fra at leire alltid nevnes i forbindelse med småskolen, er det ingen rød tråd gjennom planene som viser et konsekvent forhold til de tre tradisjonene for bruk av leire som undersøkes i denne studien; materiale for lek; materiale i håndverk eller som kunstnerisk materiale. Bruken fremstår som inkonsekvent og tilfeldig. Studien viser også at leire fra starten av perioden har hatt en annen inngang i fagutviklingen enn tegning, tekstil og tre. I første halvdel av den undersøkte tidsperioden har leire en posisjon i tverrfaglig arbeid med fri modellering og materiallek som arbeidsmetode. I de ulike planene kan vi ellers se en veksling mellom leire som utgangspunkt for lek, leire som materiale knyttet til håndverkstradisjoner eller leire som medium for kunstneriske uttrykk. https://journals.oslomet.no/index.php/formakademisk/article/view/4815leirekeramikknorske læreplanerhermeneutisk lesning |
| spellingShingle | Åse Kvalbein Erik G. Småland Leire og keramikk i norske læreplaner FORMakademisk leire keramikk norske læreplaner hermeneutisk lesning |
| title | Leire og keramikk i norske læreplaner |
| title_full | Leire og keramikk i norske læreplaner |
| title_fullStr | Leire og keramikk i norske læreplaner |
| title_full_unstemmed | Leire og keramikk i norske læreplaner |
| title_short | Leire og keramikk i norske læreplaner |
| title_sort | leire og keramikk i norske laereplaner |
| topic | leire keramikk norske læreplaner hermeneutisk lesning |
| url | https://journals.oslomet.no/index.php/formakademisk/article/view/4815 |
| work_keys_str_mv | AT asekvalbein leireogkeramikkinorskelæreplaner AT erikgsmaland leireogkeramikkinorskelæreplaner |