Det er noe med den personlige egnetheten
Hvordan vurderer arbeidsgivere innen helse- og sosialfeltet søkere til stillinger? Hvilke kompetanser og ferdigheter forventer de at søkerne har? Denne studien er basert på funn fra kvalitative forskningsintervjuer med rekrutteringsansvarlige innen helse-/omsorgssektoren samt sosiale tjenester (Nav)...
| Main Authors: | , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Danish |
| Published: |
Universitetsforlaget
2020-01-01
|
| Series: | Tidsskrift for velferdsforskning |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning/2020/02/det_er_noe_med_den_personlige_egnetheten |
| _version_ | 1797717443961946112 |
|---|---|
| author | Sidsel Natland Asbjørn Johannessen |
| author_facet | Sidsel Natland Asbjørn Johannessen |
| author_sort | Sidsel Natland |
| collection | DOAJ |
| description | Hvordan vurderer arbeidsgivere innen helse- og sosialfeltet søkere til stillinger? Hvilke kompetanser og ferdigheter forventer de at søkerne har? Denne studien er basert på funn fra kvalitative forskningsintervjuer med rekrutteringsansvarlige innen helse-/omsorgssektoren samt sosiale tjenester (Nav). Analysen viser hvordan de skilte mellom «formell» og «uformell» kompetanse. Formell kompetanse innebar oftest bachelorgrad innen yrkesfeltet og ble vurdert som noe som ble «tatt-for-gitt». Det var den uformelle kompetansen som var avgjørende i vurderingen av en søker som ansettelsesbar, og her brukte informantene begrepet «personlig egnethet». Deres innholdsbestemmelse av begrepet indikerer at de knytter personlig egnethet til fire kategorier: kommunikasjon; selvstendighet; samarbeid; utviklingspotensial. Denne meningsskapingen drøftes i lys av teorier om kompetanser og ansettelsesbarhet med et særlig blikk på hvorvidt personlig egnethet er «medfødt» eller en kompetanse som kan læres. Resultatene viser hvordan informantene forstår personlig egnethet som en kombinasjon av noe psykologisk (som kan predikere framtidig adferd) og som en kompetanse (som kan utvikles og læres), og at det er denne forståelsen de forholder seg til i vurdering av arbeidssøkere som mer eller mindre ansettelsesbare. Resultatene understreker betydningen av å forstå begrepene kompetanser og ansettelsesbarhet både prosessuelt og innenfor sin aktuelle profesjonelle kontekst. |
| first_indexed | 2024-03-12T08:36:25Z |
| format | Article |
| id | doaj.art-059847520b2e498d8cfdfc82ea109bb1 |
| institution | Directory Open Access Journal |
| issn | 0809-2052 2464-3076 |
| language | Danish |
| last_indexed | 2024-03-12T08:36:25Z |
| publishDate | 2020-01-01 |
| publisher | Universitetsforlaget |
| record_format | Article |
| series | Tidsskrift for velferdsforskning |
| spelling | doaj.art-059847520b2e498d8cfdfc82ea109bb12023-09-02T17:13:36ZdanUniversitetsforlagetTidsskrift for velferdsforskning0809-20522464-30762020-01-0123869910.18261/issn.0809-2052-2020-02-0118948693Det er noe med den personlige egnethetenSidsel NatlandAsbjørn JohannessenHvordan vurderer arbeidsgivere innen helse- og sosialfeltet søkere til stillinger? Hvilke kompetanser og ferdigheter forventer de at søkerne har? Denne studien er basert på funn fra kvalitative forskningsintervjuer med rekrutteringsansvarlige innen helse-/omsorgssektoren samt sosiale tjenester (Nav). Analysen viser hvordan de skilte mellom «formell» og «uformell» kompetanse. Formell kompetanse innebar oftest bachelorgrad innen yrkesfeltet og ble vurdert som noe som ble «tatt-for-gitt». Det var den uformelle kompetansen som var avgjørende i vurderingen av en søker som ansettelsesbar, og her brukte informantene begrepet «personlig egnethet». Deres innholdsbestemmelse av begrepet indikerer at de knytter personlig egnethet til fire kategorier: kommunikasjon; selvstendighet; samarbeid; utviklingspotensial. Denne meningsskapingen drøftes i lys av teorier om kompetanser og ansettelsesbarhet med et særlig blikk på hvorvidt personlig egnethet er «medfødt» eller en kompetanse som kan læres. Resultatene viser hvordan informantene forstår personlig egnethet som en kombinasjon av noe psykologisk (som kan predikere framtidig adferd) og som en kompetanse (som kan utvikles og læres), og at det er denne forståelsen de forholder seg til i vurdering av arbeidssøkere som mer eller mindre ansettelsesbare. Resultatene understreker betydningen av å forstå begrepene kompetanser og ansettelsesbarhet både prosessuelt og innenfor sin aktuelle profesjonelle kontekst.https://www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning/2020/02/det_er_noe_med_den_personlige_egnethetenarbeidsmarkedkompetanserpersonlig egnethetansettelsesbarjob marketcompetencies |
| spellingShingle | Sidsel Natland Asbjørn Johannessen Det er noe med den personlige egnetheten Tidsskrift for velferdsforskning arbeidsmarked kompetanser personlig egnethet ansettelsesbar job market competencies |
| title | Det er noe med den personlige egnetheten |
| title_full | Det er noe med den personlige egnetheten |
| title_fullStr | Det er noe med den personlige egnetheten |
| title_full_unstemmed | Det er noe med den personlige egnetheten |
| title_short | Det er noe med den personlige egnetheten |
| title_sort | det er noe med den personlige egnetheten |
| topic | arbeidsmarked kompetanser personlig egnethet ansettelsesbar job market competencies |
| url | https://www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning/2020/02/det_er_noe_med_den_personlige_egnetheten |
| work_keys_str_mv | AT sidselnatland deternoemeddenpersonligeegnetheten AT asbjørnjohannessen deternoemeddenpersonligeegnetheten |