Summary: | <?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!DOCTYPE p PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/html4/loose.dtd"><p id="G325999">I 1904 åpnet Universitetets etnografiske samlinger i nybygde <i>Historiskmuseum</i> på Tullinløkka. Under Yngvar Nielsen, bestyrer iperioden 1877–1916, fant det sted en stor samlingstilvekst ved museeti Kristiania, og nordmenn over hele verden var viktige bidragsyteretil den forming av ‘koloniale andre’ som fant sted ved museet. Medutgangspunkt i begrepet om ‘blackboxing’, hentet fra vitenskaps-og teknologistudier, diskuterer artikkelen hvordan ‘det musealemaskineri’ fremstilte og viste frem kunnskapsobjekter ved museet. Museerhar viktig kunnskapshistorisk betydning, og diskusjonene omhandlerhvordan gjenstander fikk status som henholdsvis vitne og illustrasjonved inngangen til 1900-tallet. Samspillet mellom de to kunnskapsmessigeposisjoner muliggjorde forståelsen av ikke-europeiske folkeslagsom primitive og fortidige.
|