| Summary: | Denne studien fokuserer på studenters egne opplevelser av hvordan omleggingen fra fysisk til digitalt mediert undervisning preget læringsrommet i høyere utdanning under covid-19-pandemien. Studien bygger på seks dybdeintervjuer utført ved Høgskolen i Innlandet høsten 2020, og utforsker i hvilken grad digitalt mediert undervisning som følge av covid-19-pandemiens smitteverntiltak, påvirker forutsetningene for læring gjennom deltakelse. Med utgangspunkt i forskning på digital pedagogikk og teori om læring som deltakelse avdekker analysene tre ulike narrativer om digitalt mediert undervisning under pandemien: opplevelse av økt deltakelse, forvandling fra deltakende til passiv og taus, men også oppfatninger av egen deltakelse som upåvirket. Videre viser analysene at temaene synlighet og tid går igjen i narrativene og har forklaringskraft for hvordan mulighetene for deltakelse i det digitale klasserommet oppleves. Funnene antyder at deltakelse i digitalt mediert undervisning innebærer en ny type kompleksitet og følger andre spilleregler enn tradisjonell klasseromsundervisning. Vi argumenterer for at en bevissthet omkring hva som påvirker deltakelse og interaksjon i digitalt mediert undervisning, er nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk.
|
|---|