| Summary: | Sammendrag
Artikkelen retter søkelyset mot et bestemt kurs i universitets-
og høgskolepedagogikk sett fra deltakernes refleksjoner over utbyttet
av kurset. Målet med studien er å belyse hvilke funksjoner utdanning
i UH-pedagogikk kan ha for UH-lærere. I den sammenhengen støtter
vi oss på Biestas rammeverk for diskusjoner om utdanningers formål
og resultater, og den didaktiske prosessmodellen til Stenhouse.
Studien viser at deltakerne på kurset understreker at opplæringen
har kvalifisert dem gjennom relevante teorier, språk og begreper, slik
emneplanen forespeiler. Videre forteller de at de gjennom kurset
har blitt deltakere i et nytt fellesskap og at innvielsen i fagfeltet
og fellesskapet har styrket identiteten som underviser. Innvielsen
har omfattet mer enn dannelse av en identitet innenfor gitte systemer
og rammer. Dataene viser en overskridelse av tradisjonell kvalifisering
gjennom mål-middel-tenkningens forutbestemte inngang og muliggjør
et nytt kritisk blikk på egen praksis. På bakgrunn av empirien vil
vi argumentere for at utdanning som i for stor grad baserer seg på
en forutbestemt praksis suppleres av prosessorienterte tilnærminger
der det å utsettes for risiko og overskridelser utgjør sentrale
dimensjoner ved utdanningen. I artikkelen lanseres en flerdimensjonal
prosessmodell som søker å ivareta dette og stimulere til en balansert
flerdimensjonal måte å tenke i og rundt UH-pedagogikk på.
|
|---|