Med kall fra Kongen
Samandrag Det dansk-norske eneveldet (1660–1814) ga kongen full råderett over kirkens liv og ordning. Dette førte til spenninger i forhold til den lutherske bekjennelse, som skilte tydelig mellom åndelig og verdslig makt. Eneveldet ble likevel forsvart av pietistiske teologer, som tilkje...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
2021-01-01
|
| Series: | Heimen |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/heimen/2021/01/med_kall_fra_kongen |
| Summary: | Samandrag
Det dansk-norske eneveldet (1660–1814) ga kongen full råderett
over kirkens liv og ordning. Dette førte til spenninger i forhold
til den lutherske bekjennelse, som skilte tydelig mellom åndelig
og verdslig makt. Eneveldet ble likevel forsvart av pietistiske
teologer, som tilkjente kongen guddommelige forutsetninger for absolutt
makt som lovgiver for det religiøse så vel som det borgerlige livet.
Eneveldig kongemakt over religionen plasserte geistligheten nær
kongen og fjernt fra folket. Prester som Hans Strøm (1726–97) og
Andreas Faye (1802–69) framheves som eksempler på at opplysningsinteresserte
geistlige så det som sitt kall å føre kirken nærmere folks hverdag.
I Grunnloven av 1814 ble statens offentlige religion videreført
som et område for kongens makt. I tida fram til 1870 kan det observeres
økt arbeid for å styrke geistlighetens forbindelse til folket innenfor
statskirkens rammer. Tiltakene handlet både om forbedringer i presteutdannelsen
og i teologisk arbeid for en ekklesiologi med basis i den lokale menighet. |
|---|---|
| ISSN: | 0017-9841 1894-3195 |