Med kall fra Kongen

Samandrag Det dansk-norske eneveldet (1660–1814) ga kongen full råderett over kirkens liv og ordning. Dette førte til spenninger i forhold til den lutherske bekjennelse, som skilte tydelig mellom åndelig og verdslig makt. Eneveldet ble likevel forsvart av pietistiske teologer, som tilkje...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Birger Løvlie
Format: Article
Language:Norwegian Bokmål
Published: Scandinavian University Press/Universitetsforlaget 2021-01-01
Series:Heimen
Subjects:
Online Access:https://www.idunn.no/heimen/2021/01/med_kall_fra_kongen
_version_ 1818738040696209408
author Birger Løvlie
author_facet Birger Løvlie
author_sort Birger Løvlie
collection DOAJ
description Samandrag Det dansk-norske eneveldet (1660–1814) ga kongen full råderett over kirkens liv og ordning. Dette førte til spenninger i forhold til den lutherske bekjennelse, som skilte tydelig mellom åndelig og verdslig makt. Eneveldet ble likevel forsvart av pietistiske teologer, som tilkjente kongen guddommelige forutsetninger for absolutt makt som lovgiver for det religiøse så vel som det borgerlige livet. Eneveldig kongemakt over religionen plasserte geistligheten nær kongen og fjernt fra folket. Prester som Hans Strøm (1726–97) og Andreas Faye (1802–69) framheves som eksempler på at opplysningsinteresserte geistlige så det som sitt kall å føre kirken nærmere folks hverdag. I Grunnloven av 1814 ble statens offentlige religion videreført som et område for kongens makt. I tida fram til 1870 kan det observeres økt arbeid for å styrke geistlighetens forbindelse til folket innenfor statskirkens rammer. Tiltakene handlet både om forbedringer i presteutdannelsen og i teologisk arbeid for en ekklesiologi med basis i den lokale menighet.
first_indexed 2024-12-18T01:02:37Z
format Article
id doaj.art-16a8df08c76c442c96e13d760cb13c65
institution Directory Open Access Journal
issn 0017-9841
1894-3195
language Norwegian Bokmål
last_indexed 2024-12-18T01:02:37Z
publishDate 2021-01-01
publisher Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
record_format Article
series Heimen
spelling doaj.art-16a8df08c76c442c96e13d760cb13c652022-12-21T21:26:19ZnobScandinavian University Press/UniversitetsforlagetHeimen0017-98411894-31952021-01-01589110810.18261/issn.1894-3195-2021-01-0718948693Med kall fra KongenBirger LøvlieSamandrag Det dansk-norske eneveldet (1660–1814) ga kongen full råderett over kirkens liv og ordning. Dette førte til spenninger i forhold til den lutherske bekjennelse, som skilte tydelig mellom åndelig og verdslig makt. Eneveldet ble likevel forsvart av pietistiske teologer, som tilkjente kongen guddommelige forutsetninger for absolutt makt som lovgiver for det religiøse så vel som det borgerlige livet. Eneveldig kongemakt over religionen plasserte geistligheten nær kongen og fjernt fra folket. Prester som Hans Strøm (1726–97) og Andreas Faye (1802–69) framheves som eksempler på at opplysningsinteresserte geistlige så det som sitt kall å føre kirken nærmere folks hverdag. I Grunnloven av 1814 ble statens offentlige religion videreført som et område for kongens makt. I tida fram til 1870 kan det observeres økt arbeid for å styrke geistlighetens forbindelse til folket innenfor statskirkens rammer. Tiltakene handlet både om forbedringer i presteutdannelsen og i teologisk arbeid for en ekklesiologi med basis i den lokale menighet.https://www.idunn.no/heimen/2021/01/med_kall_fra_kongenEneveldekirkerettopplysningallment prestedømmeAutocracychurch law
spellingShingle Birger Løvlie
Med kall fra Kongen
Heimen
Enevelde
kirkerett
opplysning
allment prestedømme
Autocracy
church law
title Med kall fra Kongen
title_full Med kall fra Kongen
title_fullStr Med kall fra Kongen
title_full_unstemmed Med kall fra Kongen
title_short Med kall fra Kongen
title_sort med kall fra kongen
topic Enevelde
kirkerett
opplysning
allment prestedømme
Autocracy
church law
url https://www.idunn.no/heimen/2021/01/med_kall_fra_kongen
work_keys_str_mv AT birgerløvlie medkallfrakongen