Delt lederskap i Oslo kommune
Med innføringen av parlamentarisk styreform i 1986, fikk Oslo kommune delt politisk topplederskap. Det tradisjonsrike ordførervervet ble beholdt, samtidig som byrådslederen inntok en viktig rolle som operativ politisk leder. Selv om reformen i 1986 åpenbart var inspirert av nasjonal parlamentarisme,...
| Main Authors: | , , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press (Universitetsforlaget)
2020-01-01
|
| Series: | Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/nst/2020/02/delt_lederskap_i_oslo_kommune |
| _version_ | 1818413530595983360 |
|---|---|
| author | Jan Erling Klausen Trine Monica Myrvold Sigrid Stokstad |
| author_facet | Jan Erling Klausen Trine Monica Myrvold Sigrid Stokstad |
| author_sort | Jan Erling Klausen |
| collection | DOAJ |
| description | Med innføringen av parlamentarisk styreform i 1986, fikk Oslo kommune delt politisk topplederskap. Det tradisjonsrike ordførervervet ble beholdt, samtidig som byrådslederen inntok en viktig rolle som operativ politisk leder. Selv om reformen i 1986 åpenbart var inspirert av nasjonal parlamentarisme, gjorde de betydelige forskjellene mellom den kommunale og den nasjonale konteksten at rollefordelingen mellom de to ledervervene måtte utformes lokalt. Dermed er den politiske toppledelsen i Oslo kommune et interessant case for å utvikle forståelsen av delt offentlig lederskap mer generelt, et tema det er stigende interesse for innen ledelsesforskningen. Artikkelen presenterer en analysemodell basert på generell ledelsesteori samt teori om liberal konstitusjonalisme og demokratisk ansvarliggjøring, som viser tre mulige begrunnelser for å innføre delt lederskap. Innføringen av delt lederskap fremstilles videre som en «innovasjon» i en sterkt institusjonalisert kontekst. Analysemodellens relevans undersøkes empirisk ved hjelp av data fra en kvalitativ undersøkelse, som inkluderer intervjuer med alle nålevende ordførere og byrådsledere i Oslo kommune siden reformen i 1986. Artikkelens viktigste bidrag er å vise hvordan trekk ved den politiske og demokratiske konteksten utgjør spesielle premisser for delt lederskap i offentlig sektor, sammenlignet med andre kontekster. |
| first_indexed | 2024-12-14T11:04:40Z |
| format | Article |
| id | doaj.art-2207cb7de87d4facaecbd590d3694c4f |
| institution | Directory Open Access Journal |
| issn | 0801-1745 1504-2936 |
| language | Norwegian Bokmål |
| last_indexed | 2024-12-14T11:04:40Z |
| publishDate | 2020-01-01 |
| publisher | Scandinavian University Press (Universitetsforlaget) |
| record_format | Article |
| series | Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift |
| spelling | doaj.art-2207cb7de87d4facaecbd590d3694c4f2022-12-21T23:04:36ZnobScandinavian University Press (Universitetsforlaget)Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift0801-17451504-29362020-01-01367910110.18261/issn.1504-2936-2020-02-0318948693Delt lederskap i Oslo kommuneJan Erling KlausenTrine Monica MyrvoldSigrid StokstadMed innføringen av parlamentarisk styreform i 1986, fikk Oslo kommune delt politisk topplederskap. Det tradisjonsrike ordførervervet ble beholdt, samtidig som byrådslederen inntok en viktig rolle som operativ politisk leder. Selv om reformen i 1986 åpenbart var inspirert av nasjonal parlamentarisme, gjorde de betydelige forskjellene mellom den kommunale og den nasjonale konteksten at rollefordelingen mellom de to ledervervene måtte utformes lokalt. Dermed er den politiske toppledelsen i Oslo kommune et interessant case for å utvikle forståelsen av delt offentlig lederskap mer generelt, et tema det er stigende interesse for innen ledelsesforskningen. Artikkelen presenterer en analysemodell basert på generell ledelsesteori samt teori om liberal konstitusjonalisme og demokratisk ansvarliggjøring, som viser tre mulige begrunnelser for å innføre delt lederskap. Innføringen av delt lederskap fremstilles videre som en «innovasjon» i en sterkt institusjonalisert kontekst. Analysemodellens relevans undersøkes empirisk ved hjelp av data fra en kvalitativ undersøkelse, som inkluderer intervjuer med alle nålevende ordførere og byrådsledere i Oslo kommune siden reformen i 1986. Artikkelens viktigste bidrag er å vise hvordan trekk ved den politiske og demokratiske konteksten utgjør spesielle premisser for delt lederskap i offentlig sektor, sammenlignet med andre kontekster.https://www.idunn.no/nst/2020/02/delt_lederskap_i_oslo_kommuneKommunal parlamentarismeDelt lederskapPolitikerrollerDual leadershipPublic leadershipPolitical leaders |
| spellingShingle | Jan Erling Klausen Trine Monica Myrvold Sigrid Stokstad Delt lederskap i Oslo kommune Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift Kommunal parlamentarisme Delt lederskap Politikerroller Dual leadership Public leadership Political leaders |
| title | Delt lederskap i Oslo kommune |
| title_full | Delt lederskap i Oslo kommune |
| title_fullStr | Delt lederskap i Oslo kommune |
| title_full_unstemmed | Delt lederskap i Oslo kommune |
| title_short | Delt lederskap i Oslo kommune |
| title_sort | delt lederskap i oslo kommune |
| topic | Kommunal parlamentarisme Delt lederskap Politikerroller Dual leadership Public leadership Political leaders |
| url | https://www.idunn.no/nst/2020/02/delt_lederskap_i_oslo_kommune |
| work_keys_str_mv | AT janerlingklausen deltlederskapioslokommune AT trinemonicamyrvold deltlederskapioslokommune AT sigridstokstad deltlederskapioslokommune |