Profesjonsdilemmaer i den norske #metoo-dekningen
Sammendrag #Metoo kom til Norge i oktober 2017, og det ble raskt tydelig at både fenomenet og mediedekningen av det innebar potensial for endring og journalistiske utfordringer. Denne artikkelen tar utgangspunkt i en innholdsanalyse av de første månedene av #metoo-dekningen i seks utvalg...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | English |
| Published: |
Universitetsforlaget
2019-01-01
|
| Series: | Norsk Medietidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/nmt/2019/03/profesjonsdilemmaer_i_den_norske_metoo-dekningen_____ |
| _version_ | 1818688904425897984 |
|---|---|
| author | Kristin Skare Orgeret |
| author_facet | Kristin Skare Orgeret |
| author_sort | Kristin Skare Orgeret |
| collection | DOAJ |
| description | Sammendrag
#Metoo kom til Norge i oktober 2017, og det ble raskt tydelig
at både fenomenet og mediedekningen av det innebar potensial for
endring og journalistiske utfordringer. Denne artikkelen tar utgangspunkt
i en innholdsanalyse av de første månedene av #metoo-dekningen i
seks utvalgte nyhetsmedier og kombinerer den med kvalitative dybdeintervjuer
med 12 redaktører og journalister som arbeidet spesielt med saken.
Artikkelen er spesielt interessert i hvilke etiske dilemmaer som
oppsto i arbeidet med #metoo og diskusjonene rundt disse. Funnene
viser hvordan #metoo-debatten introduserer en rekke utfordringer
bl.a. knyttet til kildekritiske vurderinger, spørsmål om anonymitet
og navngiving samt diskusjoner om hvordan mediene dekker seg selv.
De interne diskusjonene kunne være heftige, og vi ser at argumentene for
journalistiske og redaksjonelle valg trekker veksler både på profesjonsetikk
og perspektiver vi kan kjenne igjen fra allmenn moralfilosofi. Videre
går funnene inn i en større diskusjon om kjønn og makt. Strukturfokuset
i #metoo-dekningen avdekker at seksuell trakassering ikke er enkelttilfeller,
men viser frem en kultur der det har vært akseptert, om enn ikke
legitimt, at menn har visse maktprivilegier. Ved å presentere #metoo
som struktur, muliggjør journalistikken normendring. Det vokser
frem et «før» og et «etter» #metoo der spillereglene og etiske vurderinger
endrer seg. |
| first_indexed | 2024-12-17T12:01:37Z |
| format | Article |
| id | doaj.art-222b0c8cfa524ff98ea90ce633dee7ac |
| institution | Directory Open Access Journal |
| issn | 0804-8452 0805-9535 |
| language | English |
| last_indexed | 2024-12-17T12:01:37Z |
| publishDate | 2019-01-01 |
| publisher | Universitetsforlaget |
| record_format | Article |
| series | Norsk Medietidsskrift |
| spelling | doaj.art-222b0c8cfa524ff98ea90ce633dee7ac2022-12-21T21:49:48ZengUniversitetsforlagetNorsk Medietidsskrift0804-84520805-95352019-01-012611610.18261/ISSN.0805-9535-2019-03-0318948693Profesjonsdilemmaer i den norske #metoo-dekningenKristin Skare OrgeretSammendrag #Metoo kom til Norge i oktober 2017, og det ble raskt tydelig at både fenomenet og mediedekningen av det innebar potensial for endring og journalistiske utfordringer. Denne artikkelen tar utgangspunkt i en innholdsanalyse av de første månedene av #metoo-dekningen i seks utvalgte nyhetsmedier og kombinerer den med kvalitative dybdeintervjuer med 12 redaktører og journalister som arbeidet spesielt med saken. Artikkelen er spesielt interessert i hvilke etiske dilemmaer som oppsto i arbeidet med #metoo og diskusjonene rundt disse. Funnene viser hvordan #metoo-debatten introduserer en rekke utfordringer bl.a. knyttet til kildekritiske vurderinger, spørsmål om anonymitet og navngiving samt diskusjoner om hvordan mediene dekker seg selv. De interne diskusjonene kunne være heftige, og vi ser at argumentene for journalistiske og redaksjonelle valg trekker veksler både på profesjonsetikk og perspektiver vi kan kjenne igjen fra allmenn moralfilosofi. Videre går funnene inn i en større diskusjon om kjønn og makt. Strukturfokuset i #metoo-dekningen avdekker at seksuell trakassering ikke er enkelttilfeller, men viser frem en kultur der det har vært akseptert, om enn ikke legitimt, at menn har visse maktprivilegier. Ved å presentere #metoo som struktur, muliggjør journalistikken normendring. Det vokser frem et «før» og et «etter» #metoo der spillereglene og etiske vurderinger endrer seg.https://www.idunn.no/nmt/2019/03/profesjonsdilemmaer_i_den_norske_metoo-dekningen_____#metoojournalistikkprofesjonsetikkkildebrukanonymitetkjønn |
| spellingShingle | Kristin Skare Orgeret Profesjonsdilemmaer i den norske #metoo-dekningen Norsk Medietidsskrift #metoo journalistikk profesjonsetikk kildebruk anonymitet kjønn |
| title | Profesjonsdilemmaer i den norske #metoo-dekningen |
| title_full | Profesjonsdilemmaer i den norske #metoo-dekningen |
| title_fullStr | Profesjonsdilemmaer i den norske #metoo-dekningen |
| title_full_unstemmed | Profesjonsdilemmaer i den norske #metoo-dekningen |
| title_short | Profesjonsdilemmaer i den norske #metoo-dekningen |
| title_sort | profesjonsdilemmaer i den norske metoo dekningen |
| topic | #metoo journalistikk profesjonsetikk kildebruk anonymitet kjønn |
| url | https://www.idunn.no/nmt/2019/03/profesjonsdilemmaer_i_den_norske_metoo-dekningen_____ |
| work_keys_str_mv | AT kristinskareorgeret profesjonsdilemmaeridennorskemetoodekningen |