Eigarforhold i trøndersk sagbruksnæring 1610–1663
Samandrag Kongen oppheva i 1618 forbodet mot sagbruksdrift på kongens grunn. Etter dette utvikla sagbruksdrifta i Midt-Norge (Trøndelag, Nordmøre og Romsdal) seg i løpet av få år til å bli det området i Norge med størst sagbordproduksjon. Fordi tidlegare studiar av sagbruksdrifta i Trønd...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
2019-01-01
|
| Series: | Heimen |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/heimen/2019/04/eigarforhold_i_troendersk_sagbruksnaering_16101663 |
| _version_ | 1798044550394019840 |
|---|---|
| author | Folke Forfang |
| author_facet | Folke Forfang |
| author_sort | Folke Forfang |
| collection | DOAJ |
| description | Samandrag
Kongen oppheva i 1618 forbodet mot sagbruksdrift på kongens grunn.
Etter dette utvikla sagbruksdrifta i Midt-Norge (Trøndelag, Nordmøre
og Romsdal) seg i løpet av få år til å bli det området i Norge med
størst sagbordproduksjon. Fordi tidlegare studiar av sagbruksdrifta
i Trøndelag ikkje har analysert produksjonstala, er omfanget av
produksjonen ikkje tidlegare dokumentert. Trøndelag var ein utkant
i sagbruksnæringa og dermed sårbar for konjunktursvingingar. Analysar
av produksjonen avdekker desse konjunktursvingingane, som er viktige
for å forstå utviklinga.Tidlegare analysar har basert seg på stikkprøvar
omtrent kvart tiande år av talet på sager og kven som var sageigarar.
Denne artikkelen utnyttar derimot heile datamaterialet om sagbruksdrifta
i Trøndelag for perioden 1610–1663, slik ein finn det i lensrekneskapane.
Artikkelen viser at datagrunnlaget i tidlegare analysar var altfor
spinkelt til å dra generelle konklusjonar.Som eksempel kan nemnast
at analysar av produksjonen gir andre svar på kven som var dei viktigaste
sageigarane, enn ei opprekning av kor mange sager den enkelte sageigaren
hadde. Vidare at parten bondesager ikkje gjekk ned fordi bøndene
vart pressa ut av næringa, men som følgje av at bøndene stort sett
hadde små sager med dårleg økonomi, og dermed ikkje tolte sterkare
skattlegging og dårlege konjunkturar. |
| first_indexed | 2024-04-11T23:07:16Z |
| format | Article |
| id | doaj.art-2c47f1fd0633482cb502424f3e04428f |
| institution | Directory Open Access Journal |
| issn | 0017-9841 1894-3195 |
| language | Norwegian Bokmål |
| last_indexed | 2024-04-11T23:07:16Z |
| publishDate | 2019-01-01 |
| publisher | Scandinavian University Press/Universitetsforlaget |
| record_format | Article |
| series | Heimen |
| spelling | doaj.art-2c47f1fd0633482cb502424f3e04428f2022-12-22T03:57:59ZnobScandinavian University Press/UniversitetsforlagetHeimen0017-98411894-31952019-01-015629631110.18261/issn.1894-3195-2019-04-0518948693Eigarforhold i trøndersk sagbruksnæring 1610–1663Folke ForfangSamandrag Kongen oppheva i 1618 forbodet mot sagbruksdrift på kongens grunn. Etter dette utvikla sagbruksdrifta i Midt-Norge (Trøndelag, Nordmøre og Romsdal) seg i løpet av få år til å bli det området i Norge med størst sagbordproduksjon. Fordi tidlegare studiar av sagbruksdrifta i Trøndelag ikkje har analysert produksjonstala, er omfanget av produksjonen ikkje tidlegare dokumentert. Trøndelag var ein utkant i sagbruksnæringa og dermed sårbar for konjunktursvingingar. Analysar av produksjonen avdekker desse konjunktursvingingane, som er viktige for å forstå utviklinga.Tidlegare analysar har basert seg på stikkprøvar omtrent kvart tiande år av talet på sager og kven som var sageigarar. Denne artikkelen utnyttar derimot heile datamaterialet om sagbruksdrifta i Trøndelag for perioden 1610–1663, slik ein finn det i lensrekneskapane. Artikkelen viser at datagrunnlaget i tidlegare analysar var altfor spinkelt til å dra generelle konklusjonar.Som eksempel kan nemnast at analysar av produksjonen gir andre svar på kven som var dei viktigaste sageigarane, enn ei opprekning av kor mange sager den enkelte sageigaren hadde. Vidare at parten bondesager ikkje gjekk ned fordi bøndene vart pressa ut av næringa, men som følgje av at bøndene stort sett hadde små sager med dårleg økonomi, og dermed ikkje tolte sterkare skattlegging og dårlege konjunkturar.https://www.idunn.no/heimen/2019/04/eigarforhold_i_troendersk_sagbruksnaering_16101663SagbrukoppgangssagsageigarkonjunkturarmakeskifteSawmills |
| spellingShingle | Folke Forfang Eigarforhold i trøndersk sagbruksnæring 1610–1663 Heimen Sagbruk oppgangssag sageigar konjunkturar makeskifte Sawmills |
| title | Eigarforhold i trøndersk sagbruksnæring 1610–1663 |
| title_full | Eigarforhold i trøndersk sagbruksnæring 1610–1663 |
| title_fullStr | Eigarforhold i trøndersk sagbruksnæring 1610–1663 |
| title_full_unstemmed | Eigarforhold i trøndersk sagbruksnæring 1610–1663 |
| title_short | Eigarforhold i trøndersk sagbruksnæring 1610–1663 |
| title_sort | eigarforhold i trondersk sagbruksnaering 1610 1663 |
| topic | Sagbruk oppgangssag sageigar konjunkturar makeskifte Sawmills |
| url | https://www.idunn.no/heimen/2019/04/eigarforhold_i_troendersk_sagbruksnaering_16101663 |
| work_keys_str_mv | AT folkeforfang eigarforholditrøndersksagbruksnæring16101663 |