Helse eller frelse?<subtitle>Hvordan responderte de kristne i antikken på de store epidemiene?</subtitle>
Det har blitt vanlig å vise til minst fire store epidemier i den gresk-romerske verden. Den første av disse fant sted i Athen på 400-tallet før Kristus, mens de tre neste fant sted i århundrene etter at kristendommen var blitt til. I det samme tidsrommet som disse epidemiene fant sted, vokste kriste...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
2023-12-01
|
| Series: | Teologisk Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/doi/10.18261/tt.12.4.3 |
| _version_ | 1797386357798076416 |
|---|---|
| author | John Kaufman |
| author_facet | John Kaufman |
| author_sort | John Kaufman |
| collection | DOAJ |
| description | Det har blitt vanlig å vise til minst fire store epidemier i den gresk-romerske verden. Den første av disse fant sted i Athen på 400-tallet før Kristus, mens de tre neste fant sted i århundrene etter at kristendommen var blitt til. I det samme tidsrommet som disse epidemiene fant sted, vokste kristendommen fra å være en liten minoritet til å bli Romerrikets religion. Etter en kort presentasjon av disse fire antikke epidemiene diskuterer artikkelen en påstand som har blitt fremsatt av sosiologen Rodney Stark, om at epidemiene var en viktig medvirkende årsak til at kristendommen vokste fra forfulgt minoritet til rikets religion. Starks påstand avvises som ikke tilstrekkelig begrunnet. Andre del av artikkelen spør mer generelt hvordan de kristne responderte på epidemiene. Kildematerialet er tekster som direkte omhandler epidemiene, av Kyprian, Gregor av Nyssa (som skriver om Gregor Underggjøreren) og Gregor av Tours (som skriver om Gregor den store). Standardfortellingen er at antikkens kristne var opptatt av å vise omsorg for de syke under epidemien. Artikkelen anerkjenner dette, men argumenterer for at denne omsorgen hovedsakelig var motivert ut fra håpet om frelse og evig liv – både for den som gir og den som mottar omsorg – mer enn ut fra en forestilling om at fysisk helse og omsorg for de syke var goder i seg selv. |
| first_indexed | 2024-03-08T22:09:10Z |
| format | Article |
| id | doaj.art-2fd02592659a460c9acb3579e2c12240 |
| institution | Directory Open Access Journal |
| issn | 1893-0263 1893-0271 |
| language | Norwegian Bokmål |
| last_indexed | 2024-03-08T22:09:10Z |
| publishDate | 2023-12-01 |
| publisher | Scandinavian University Press/Universitetsforlaget |
| record_format | Article |
| series | Teologisk Tidsskrift |
| spelling | doaj.art-2fd02592659a460c9acb3579e2c122402023-12-19T07:00:07ZnobScandinavian University Press/UniversitetsforlagetTeologisk Tidsskrift1893-02631893-02712023-12-0112423625510.18261/tt.12.4.3Helse eller frelse?<subtitle>Hvordan responderte de kristne i antikken på de store epidemiene?</subtitle>John Kaufman0MF vitenskapelig høyskoleDet har blitt vanlig å vise til minst fire store epidemier i den gresk-romerske verden. Den første av disse fant sted i Athen på 400-tallet før Kristus, mens de tre neste fant sted i århundrene etter at kristendommen var blitt til. I det samme tidsrommet som disse epidemiene fant sted, vokste kristendommen fra å være en liten minoritet til å bli Romerrikets religion. Etter en kort presentasjon av disse fire antikke epidemiene diskuterer artikkelen en påstand som har blitt fremsatt av sosiologen Rodney Stark, om at epidemiene var en viktig medvirkende årsak til at kristendommen vokste fra forfulgt minoritet til rikets religion. Starks påstand avvises som ikke tilstrekkelig begrunnet. Andre del av artikkelen spør mer generelt hvordan de kristne responderte på epidemiene. Kildematerialet er tekster som direkte omhandler epidemiene, av Kyprian, Gregor av Nyssa (som skriver om Gregor Underggjøreren) og Gregor av Tours (som skriver om Gregor den store). Standardfortellingen er at antikkens kristne var opptatt av å vise omsorg for de syke under epidemien. Artikkelen anerkjenner dette, men argumenterer for at denne omsorgen hovedsakelig var motivert ut fra håpet om frelse og evig liv – både for den som gir og den som mottar omsorg – mer enn ut fra en forestilling om at fysisk helse og omsorg for de syke var goder i seg selv.https://www.idunn.no/doi/10.18261/tt.12.4.3EpidemierOmsorgHelseRodney StarkKyprianGregor undergjøreren |
| spellingShingle | John Kaufman Helse eller frelse?<subtitle>Hvordan responderte de kristne i antikken på de store epidemiene?</subtitle> Teologisk Tidsskrift Epidemier Omsorg Helse Rodney Stark Kyprian Gregor undergjøreren |
| title | Helse eller frelse?<subtitle>Hvordan responderte de kristne i antikken på de store epidemiene?</subtitle> |
| title_full | Helse eller frelse?<subtitle>Hvordan responderte de kristne i antikken på de store epidemiene?</subtitle> |
| title_fullStr | Helse eller frelse?<subtitle>Hvordan responderte de kristne i antikken på de store epidemiene?</subtitle> |
| title_full_unstemmed | Helse eller frelse?<subtitle>Hvordan responderte de kristne i antikken på de store epidemiene?</subtitle> |
| title_short | Helse eller frelse?<subtitle>Hvordan responderte de kristne i antikken på de store epidemiene?</subtitle> |
| title_sort | helse eller frelse subtitle hvordan responderte de kristne i antikken pa de store epidemiene subtitle |
| topic | Epidemier Omsorg Helse Rodney Stark Kyprian Gregor undergjøreren |
| url | https://www.idunn.no/doi/10.18261/tt.12.4.3 |
| work_keys_str_mv | AT johnkaufman helseellerfrelsesubtitlehvordanrespondertedekristneiantikkenpadestoreepidemienesubtitle |