| Summary: | Med utgangspunkt i en konkret undervisningssituasjon, reflekterer jeg i dette essayet rundt erfaring som kunnskapsform og utfordringer i tilrettelegging for erfaringsbasert læring for voksne. Erfaring og erfaringskunnskap diskuteres med utgangspunkt i aristoteliske kunnskapsformer med vekt på forholdet mellom uartikulert kroppslig erfaring og begrepsfestet kunnskap. Sentrale begreper i diskusjonen er fenomenologisk kunnskap, habitus og narrativ. Tilrettelegging for erfaringslæring handler om å skape rom for refleksjon, en ettertankens systematikk. Innholdsmessig handler det om å bevisstgjøre erfaringens plass i egen kunnskapsforståelse, om å bli kjent med hvordan den akkumulerte erfaringen påvirker vår forståelse og våre handlinger og om å bruke erfaring som utgangspunkt for å tilegne seg fag og teori.
|
|---|