Koalisjonskontroll i praksis: fra regjeringen Lyng til regjeringen Solberg (1963–2021)
Sammendrag I artikkelen studerer vi instrumenter for koalisjonskontroll i Norge, særlig regjeringsavtaler og partikryssende statssekretærer. Vi spør hvordan bruken av disse instrumentene har utviklet seg mellom 1963 og 2020, og bruker blant annet regjeringsavtaler, forhandlingsprotokoller fra regjer...
| Main Authors: | , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
2022-02-01
|
| Series: | Tidsskrift for Samfunnsforskning |
| Subjects: | |
| Online Access: | http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-291x-2022-01-01 |
| Summary: | Sammendrag I artikkelen studerer vi instrumenter for koalisjonskontroll i Norge, særlig regjeringsavtaler og partikryssende statssekretærer. Vi spør hvordan bruken av disse instrumentene har utviklet seg mellom 1963 og 2020, og bruker blant annet regjeringsavtaler, forhandlingsprotokoller fra regjeringsforhandlinger, politiske biografier og intervjuer med tidligere regjeringspolitikere som datagrunnlag. Artikkelen finner at utviklingen i hovedsak er uavhengig av type regjering: Regjeringsavtalene blir lengre og lengre, og partikryssende statssekretærer utplasseres i stadig flere departementer. Regjeringsavtaler er svært viktige styrende dokumenter for koalisjonsregjeringene, som i andre europeiske land. Enkelte regjeringer, som Willoch II, har satt presedens for senere regjeringer. Videre har store og små partier i en regjering noe forskjellige preferanser: De store vil ha overordnede og generelle regjeringsavtaler, mens de mindre partiene vet at regjeringsavtalen er deres beste sjanse til å få gjennomslag for sine hjertesaker, og ønsker derfor detaljerte avtaler med tydelige løfter. |
|---|---|
| ISSN: | 0040-716X 1504-291X |