Bryllup i avtradisjonaliseringens tidsalder
Sammendrag Avtradisjonalisering er et kjennetegn ved senmoderne samfunn. Utviklingen i ekteskapsinstitusjonen speiler avtradisjonaliseringsprosesser: ekteskapsratene går ned, samboerskap er blitt vanlig, flere barn fødes utenfor ekteskap og flere skiller seg. Ekteskapet har mistet sin se...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
2018-01-01
|
| Series: | Tidsskrift for Samfunnsforskning |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/tfs/2018/03/bryllup_i_avtradisjonaliseringens_tidsalder |
| Summary: | Sammendrag
Avtradisjonalisering er et kjennetegn ved senmoderne samfunn.
Utviklingen i ekteskapsinstitusjonen speiler avtradisjonaliseringsprosesser:
ekteskapsratene går ned, samboerskap er blitt vanlig, flere barn
fødes utenfor ekteskap og flere skiller seg. Ekteskapet har mistet
sin selvfølgelige status som institusjonell ramme for samliv og
foreldreskap. Men hvorfor fortsetter likevel det store flertallet
å gifte seg, også i Norge, et land der avtradisjonaliseringsprosessene
er mest markante? Basert på intervjuer med 27 kvinner og menn som
enten nylig hadde giftet seg eller planla bryllup, undersøkes følgende
to spørsmål i denne artikkelen: Hvilke motivasjoner hadde de for
å følge tradisjonen med å gifte seg? Og hvordan skjedde ekteskapsinngåelsen
– hvilken plass og mening hadde tradisjoner som frieri, vielse,
bryllupsfeiring og navnebytte? Den gjengse motivasjonen for å gifte
seg var at ekteskapskontrakten gir økt følelsesmessig trygghet i
en tid med ustabile samliv. Tradisjonelle elementer inngikk i bryllupsritualene–
men i flytende blandinger og omfang, og valgene involverte ulike
nivåer av refleksjon og tilpasninger. |
|---|---|
| ISSN: | 0040-716X 1504-291X |