Vitalregistrering gjennom historien<subtitle>Fra folketellinger og kirkebøker til digitalt helseregister</subtitle>
Vitalregistrering (vitalstatistikk) er registrering av befolkningen og livshendelser (fødsler, dødsfall, ekteskap og bosted og endringer i disse) i et administrativt område. Vitalregistrering er et nødvendig verktøy for myndighetenes oversikt og planlegging, men det å være registrert som en person,...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
2024-04-01
|
| Series: | Heimen |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/doi/10.18261/heimen.61.1.4 |
| _version_ | 1827293650776752128 |
|---|---|
| author | Christian Lycke Ellingsen |
| author_facet | Christian Lycke Ellingsen |
| author_sort | Christian Lycke Ellingsen |
| collection | DOAJ |
| description | Vitalregistrering (vitalstatistikk) er registrering av befolkningen og livshendelser (fødsler, dødsfall, ekteskap og bosted og endringer i disse) i et administrativt område. Vitalregistrering er et nødvendig verktøy for myndighetenes oversikt og planlegging, men det å være registrert som en person, er også nødvendig for å få tilgang til rettigheter og goder i samfunnet. Folketellinger er kjent helt tilbake til antikken. I Norge finnes enkelte manntall fra 1500- og 1600-tallet, og den første egentlige folketellingen var i 1769. De eldste bevarte kirkebøkene i Norge er fra 1600-tallet. På 1800-tallet begynte kirkebøkene å inneholde noen opplysninger om dødsårsaker, men den første landsdekkende dødsårsaksstatistikk basert på opptegnelser fra legene, er fra 1853. Fra slutten av 1800-tallet var det folketellinger hvert tiår, og Folkeregisteret ble opprettet i 1964. Dødsårsaksregisteret ble etablert i 1928. De siste 200 årene i Norge har vært preget av en jevn nedgang i dødelighet og økning i forventet levealder, særlig drevet av nedgang i spedbarnsdødelighet og infeksjonssykdommer, de siste 50 årene også nedgang i hjerte- og karsykdommer. Datamateriale fra folketellinger og kirkebøker er i stor grad tilgjengelig i Digitalarkivet. |
| first_indexed | 2024-04-24T13:42:43Z |
| format | Article |
| id | doaj.art-463c029c9dc6495d83f56c180782f566 |
| institution | Directory Open Access Journal |
| issn | 0017-9841 1894-3195 |
| language | Norwegian Bokmål |
| last_indexed | 2024-04-24T13:42:43Z |
| publishDate | 2024-04-01 |
| publisher | Scandinavian University Press/Universitetsforlaget |
| record_format | Article |
| series | Heimen |
| spelling | doaj.art-463c029c9dc6495d83f56c180782f5662024-04-04T07:46:48ZnobScandinavian University Press/UniversitetsforlagetHeimen0017-98411894-31952024-04-01611365310.18261/heimen.61.1.4Vitalregistrering gjennom historien<subtitle>Fra folketellinger og kirkebøker til digitalt helseregister</subtitle>Christian Lycke Ellingsen0Avdeling for patologi, Stavanger universitetssjukehusVitalregistrering (vitalstatistikk) er registrering av befolkningen og livshendelser (fødsler, dødsfall, ekteskap og bosted og endringer i disse) i et administrativt område. Vitalregistrering er et nødvendig verktøy for myndighetenes oversikt og planlegging, men det å være registrert som en person, er også nødvendig for å få tilgang til rettigheter og goder i samfunnet. Folketellinger er kjent helt tilbake til antikken. I Norge finnes enkelte manntall fra 1500- og 1600-tallet, og den første egentlige folketellingen var i 1769. De eldste bevarte kirkebøkene i Norge er fra 1600-tallet. På 1800-tallet begynte kirkebøkene å inneholde noen opplysninger om dødsårsaker, men den første landsdekkende dødsårsaksstatistikk basert på opptegnelser fra legene, er fra 1853. Fra slutten av 1800-tallet var det folketellinger hvert tiår, og Folkeregisteret ble opprettet i 1964. Dødsårsaksregisteret ble etablert i 1928. De siste 200 årene i Norge har vært preget av en jevn nedgang i dødelighet og økning i forventet levealder, særlig drevet av nedgang i spedbarnsdødelighet og infeksjonssykdommer, de siste 50 årene også nedgang i hjerte- og karsykdommer. Datamateriale fra folketellinger og kirkebøker er i stor grad tilgjengelig i Digitalarkivet.https://www.idunn.no/doi/10.18261/heimen.61.1.4folketellingdødelighetlevealderdødsårsakerCensusmortality |
| spellingShingle | Christian Lycke Ellingsen Vitalregistrering gjennom historien<subtitle>Fra folketellinger og kirkebøker til digitalt helseregister</subtitle> Heimen folketelling dødelighet levealder dødsårsaker Census mortality |
| title | Vitalregistrering gjennom historien<subtitle>Fra folketellinger og kirkebøker til digitalt helseregister</subtitle> |
| title_full | Vitalregistrering gjennom historien<subtitle>Fra folketellinger og kirkebøker til digitalt helseregister</subtitle> |
| title_fullStr | Vitalregistrering gjennom historien<subtitle>Fra folketellinger og kirkebøker til digitalt helseregister</subtitle> |
| title_full_unstemmed | Vitalregistrering gjennom historien<subtitle>Fra folketellinger og kirkebøker til digitalt helseregister</subtitle> |
| title_short | Vitalregistrering gjennom historien<subtitle>Fra folketellinger og kirkebøker til digitalt helseregister</subtitle> |
| title_sort | vitalregistrering gjennom historien subtitle fra folketellinger og kirkeboker til digitalt helseregister subtitle |
| topic | folketelling dødelighet levealder dødsårsaker Census mortality |
| url | https://www.idunn.no/doi/10.18261/heimen.61.1.4 |
| work_keys_str_mv | AT christianlyckeellingsen vitalregistreringgjennomhistoriensubtitlefrafolketellingerogkirkebøkertildigitalthelseregistersubtitle |