“Det er kult å lære samisk”
Gjennom offisiell språkpolitikk har skolen i Norge fått en viktig rolle i prosessen med å revitalisere og ta tilbake samiske språk. Tema i denne artikkelen er samisk språkutdanningspolitikk og skolen som språklæringsarena for barn og unge utenfor forvaltningsområdet for samisk språk som ønsker å l...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Danish |
| Published: |
Septentrio Academic Publishing
2024-01-01
|
| Series: | Målbryting |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/7239 |
| _version_ | 1797348350621646848 |
|---|---|
| author | Hilde Sollid |
| author_facet | Hilde Sollid |
| author_sort | Hilde Sollid |
| collection | DOAJ |
| description |
Gjennom offisiell språkpolitikk har skolen i Norge fått en viktig rolle i prosessen med å revitalisere og ta tilbake samiske språk. Tema i denne artikkelen er samisk språkutdanningspolitikk og skolen som språklæringsarena for barn og unge utenfor forvaltningsområdet for samisk språk som ønsker å lære samisk, men som har liten tilgang til språket i familien eller i lokalsamfunnet. Målet er å gå i dybden på en elevs erfaringer med å velge og velge bort samisk som fag på skolen i disse omstendighetene. Eleven, som jeg kaller Sunniva, hadde nordsamisk som andrespråk i fem år på grunnskolen, og i analysen ser jeg nærmere på hva som gjorde hennes valg om å få opplæring i samisk ønskelig og mulig, og etter hvert også vanskelig. Forskningsspørsmålet er hvilke sosiale og historiske diskurser som sirkulerer i Sunnivas valg om å lære samisk på skolen og seinere velge bort samisk som skolefag. Datainnsamling og analyse av hennes språkutdanningsvalg er gjort innenfor ramma av neksusanalyse, og sentrale teoretiske perspektiv er i tillegg investering og affekt. Analysen viser at til tross for at Sunniva ville investere i å lære samisk på skolen, skaper forhold rundt opplæringa negative opplevelser, og hun velger til slutt å slutte med samiskopplæring. Det er særlig organisatoriske forhold som skaper affektive reaksjoner, og disse forholdene viser i neste omgang hvordan samiskfaget er merka av fornorskingspolitikken.
|
| first_indexed | 2024-03-08T12:03:34Z |
| format | Article |
| id | doaj.art-47d35003471440e2994b08ea997e4cfa |
| institution | Directory Open Access Journal |
| issn | 1500-8576 2535-8308 |
| language | Danish |
| last_indexed | 2024-03-08T12:03:34Z |
| publishDate | 2024-01-01 |
| publisher | Septentrio Academic Publishing |
| record_format | Article |
| series | Målbryting |
| spelling | doaj.art-47d35003471440e2994b08ea997e4cfa2024-01-23T11:56:20ZdanSeptentrio Academic PublishingMålbryting1500-85762535-83082024-01-011410.7557/17.7239“Det er kult å lære samisk” Hilde Sollid0UiT Norges arktiske universitet Gjennom offisiell språkpolitikk har skolen i Norge fått en viktig rolle i prosessen med å revitalisere og ta tilbake samiske språk. Tema i denne artikkelen er samisk språkutdanningspolitikk og skolen som språklæringsarena for barn og unge utenfor forvaltningsområdet for samisk språk som ønsker å lære samisk, men som har liten tilgang til språket i familien eller i lokalsamfunnet. Målet er å gå i dybden på en elevs erfaringer med å velge og velge bort samisk som fag på skolen i disse omstendighetene. Eleven, som jeg kaller Sunniva, hadde nordsamisk som andrespråk i fem år på grunnskolen, og i analysen ser jeg nærmere på hva som gjorde hennes valg om å få opplæring i samisk ønskelig og mulig, og etter hvert også vanskelig. Forskningsspørsmålet er hvilke sosiale og historiske diskurser som sirkulerer i Sunnivas valg om å lære samisk på skolen og seinere velge bort samisk som skolefag. Datainnsamling og analyse av hennes språkutdanningsvalg er gjort innenfor ramma av neksusanalyse, og sentrale teoretiske perspektiv er i tillegg investering og affekt. Analysen viser at til tross for at Sunniva ville investere i å lære samisk på skolen, skaper forhold rundt opplæringa negative opplevelser, og hun velger til slutt å slutte med samiskopplæring. Det er særlig organisatoriske forhold som skaper affektive reaksjoner, og disse forholdene viser i neste omgang hvordan samiskfaget er merka av fornorskingspolitikken. https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/7239samisk språkutdanningspolitikkinvesteringaffektneksusanalysefornorsking |
| spellingShingle | Hilde Sollid “Det er kult å lære samisk” Målbryting samisk språkutdanningspolitikk investering affekt neksusanalyse fornorsking |
| title | “Det er kult å lære samisk” |
| title_full | “Det er kult å lære samisk” |
| title_fullStr | “Det er kult å lære samisk” |
| title_full_unstemmed | “Det er kult å lære samisk” |
| title_short | “Det er kult å lære samisk” |
| title_sort | det er kult a laere samisk |
| topic | samisk språkutdanningspolitikk investering affekt neksusanalyse fornorsking |
| url | https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/7239 |
| work_keys_str_mv | AT hildesollid deterkultalæresamisk |