Rekruttering av unge folkevalgte - Nominasjoner, personstemmer og kontekst
Ungdom har gjerne vært underrepresentert i kommunestyrene, men andelen unge (18–25 år) kommunestyrerepresentanter økte ved kommunestyrevalget i 2011. Artikkelens første hovedspørsmål er hvilke etterspørselsfaktorer – partienes nominasjoner eller velgernes personstemmer – som bidrar til å fremme rekr...
| Main Authors: | , , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
2015-09-01
|
| Series: | Tidsskrift for Samfunnsforskning |
| Subjects: | |
| Online Access: | http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-291X-2015-03-01 |
| Summary: | Ungdom har gjerne vært underrepresentert i kommunestyrene, men andelen unge (18–25 år) kommunestyrerepresentanter økte ved kommunestyrevalget i 2011. Artikkelens første hovedspørsmål er hvilke etterspørselsfaktorer – partienes nominasjoner eller velgernes personstemmer – som bidrar til å fremme rekruttering av unge kommunepolitikere. Analysene viser at denne økningen i liten grad skyldes de politiske partienes innsats; det var velgerne som stemte de unge inn i kommunestyrene. Artikkelens andre hovedspørsmål dreier seg om betydningen av ulike kontekstuelle forhold. At valget ble gjennomført sju uker etter terrorangrepene 22. juli, kan ha mobilisert velgere til å stemme fram unge kandidater. Vi ser da også at andelen unge representanter økte i landet som helhet. Økningen var likevel sterkest i de kommunene som deltok i et forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer. Forsøket ser altså ut til å ha hatt selvstendig effekt på rekrutteringen av unge politikere. Videre ser vi at betingelsene for rekruttering av unge kandidater er bedre i større kommuner og i større partier. Nøkkelord: Politisk rekruttering, ungdom, nominasjon, personstemmer, kommunestyre |
|---|---|
| ISSN: | 0040-716X 1504-291X |