Beskytter assimilering mot diskriminering?
Artikkelen sammenligner graden av selvopplevd diskriminering i arbeidslivet blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i Norge. Datagrunnlaget er SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn fra 2016, og vi fokuserer på respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Vietnam...
| Main Authors: | , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
2019-01-01
|
| Series: | Norsk Sosiologisk Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2019/05/beskytter_assimilering_mot_diskriminering |
| _version_ | 1818036794759839744 |
|---|---|
| author | Arnfinn H. Midtbøen Ragni Hege Kitterød |
| author_facet | Arnfinn H. Midtbøen Ragni Hege Kitterød |
| author_sort | Arnfinn H. Midtbøen |
| collection | DOAJ |
| description | Artikkelen sammenligner graden av selvopplevd diskriminering i arbeidslivet blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i Norge. Datagrunnlaget er SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn fra 2016, og vi fokuserer på respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Vietnam og Sri Lanka i aldersgruppen 18–39 år. Multivariate analyser viser ingen signifikante forskjeller i opplevd diskriminering på arbeidsplassen mellom innvandrere og etterkommere. Respondenter med pakistansk bakgrunn rapporterer imidlertid oftere om diskriminering enn respondenter med vietnamesisk bakgrunn, men heller ikke for denne gruppen er det forskjeller mellom innvandrere og etterkommere. De viktigste drivkreftene bak opplevelser av diskriminering, for både innvandrere og etterkommere, ser ut til å være nasjonal identifikasjon, akkulturasjon og strukturell integrasjon, men disse trekker i ulik retning. I tråd med klassisk assimilasjonsteori finner vi at nasjonal identifikasjon (sterk tilhørighet til Norge) og akkulturasjon (høy andel norske venner) er positivt korrelert med lavere grad av selvopplevd diskriminering. I tråd med det som gjerne omtales som «integrasjonsparadokset» finner vi imidlertid at strukturell integrasjon (ansatt i yrker med høy status) er positivt korrelert med høyere grad av selvopplevd diskriminering. Avslutningsvis drøfter vi de teoretiske implikasjonene av disse motsetningsfylte funnene. |
| first_indexed | 2024-12-10T07:16:37Z |
| format | Article |
| id | doaj.art-6311515181e64eb6849ad85aa9a50fad |
| institution | Directory Open Access Journal |
| issn | 2535-2512 |
| language | Norwegian Bokmål |
| last_indexed | 2024-12-10T07:16:37Z |
| publishDate | 2019-01-01 |
| publisher | Scandinavian University Press/Universitetsforlaget |
| record_format | Article |
| series | Norsk Sosiologisk Tidsskrift |
| spelling | doaj.art-6311515181e64eb6849ad85aa9a50fad2022-12-22T01:57:54ZnobScandinavian University Press/UniversitetsforlagetNorsk Sosiologisk Tidsskrift2535-25122019-01-01335337110.18261/issn.2535-2512-2019-05-0418948693Beskytter assimilering mot diskriminering?Arnfinn H. MidtbøenRagni Hege KitterødArtikkelen sammenligner graden av selvopplevd diskriminering i arbeidslivet blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i Norge. Datagrunnlaget er SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn fra 2016, og vi fokuserer på respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Vietnam og Sri Lanka i aldersgruppen 18–39 år. Multivariate analyser viser ingen signifikante forskjeller i opplevd diskriminering på arbeidsplassen mellom innvandrere og etterkommere. Respondenter med pakistansk bakgrunn rapporterer imidlertid oftere om diskriminering enn respondenter med vietnamesisk bakgrunn, men heller ikke for denne gruppen er det forskjeller mellom innvandrere og etterkommere. De viktigste drivkreftene bak opplevelser av diskriminering, for både innvandrere og etterkommere, ser ut til å være nasjonal identifikasjon, akkulturasjon og strukturell integrasjon, men disse trekker i ulik retning. I tråd med klassisk assimilasjonsteori finner vi at nasjonal identifikasjon (sterk tilhørighet til Norge) og akkulturasjon (høy andel norske venner) er positivt korrelert med lavere grad av selvopplevd diskriminering. I tråd med det som gjerne omtales som «integrasjonsparadokset» finner vi imidlertid at strukturell integrasjon (ansatt i yrker med høy status) er positivt korrelert med høyere grad av selvopplevd diskriminering. Avslutningsvis drøfter vi de teoretiske implikasjonene av disse motsetningsfylte funnene.https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2019/05/beskytter_assimilering_mot_diskrimineringDiskrimineringarbeidsmarkedinnvandringassimileringintegreringDiscrimination; labour market; immigration; assimilation; integration |
| spellingShingle | Arnfinn H. Midtbøen Ragni Hege Kitterød Beskytter assimilering mot diskriminering? Norsk Sosiologisk Tidsskrift Diskriminering arbeidsmarked innvandring assimilering integrering Discrimination; labour market; immigration; assimilation; integration |
| title | Beskytter assimilering mot diskriminering? |
| title_full | Beskytter assimilering mot diskriminering? |
| title_fullStr | Beskytter assimilering mot diskriminering? |
| title_full_unstemmed | Beskytter assimilering mot diskriminering? |
| title_short | Beskytter assimilering mot diskriminering? |
| title_sort | beskytter assimilering mot diskriminering |
| topic | Diskriminering arbeidsmarked innvandring assimilering integrering Discrimination; labour market; immigration; assimilation; integration |
| url | https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2019/05/beskytter_assimilering_mot_diskriminering |
| work_keys_str_mv | AT arnfinnhmidtbøen beskytterassimileringmotdiskriminering AT ragnihegekitterød beskytterassimileringmotdiskriminering |