Hvem stemmer på Industri- og næringspartiet?
Industri og næringspartiet (INP) økte sin stemmeandel fra nesten null til tre prosent i lokalvalget i 2023. Partiet har fått lite oppmerksomhet i statsvitenskapelig forskning, og vi presenterer derfor data som beskriver partiets velgere. Ved hjelp av paneldata fra Norsk medborgerpanel (NMP) analyser...
| Main Authors: | , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press (Universitetsforlaget)
2023-12-01
|
| Series: | Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/doi/10.18261/nst.39.4.4 |
| _version_ | 1797400721861115904 |
|---|---|
| author | Marta R. Eidheim Endre Tvinnereim |
| author_facet | Marta R. Eidheim Endre Tvinnereim |
| author_sort | Marta R. Eidheim |
| collection | DOAJ |
| description | Industri og næringspartiet (INP) økte sin stemmeandel fra nesten null til tre prosent i lokalvalget i 2023. Partiet har fått lite oppmerksomhet i statsvitenskapelig forskning, og vi presenterer derfor data som beskriver partiets velgere. Ved hjelp av paneldata fra Norsk medborgerpanel (NMP) analyserer vi hvordan INP-velgerne ser ut med tanke på demografi og økonomi, hva de mener om saker langs to politiske dimensjoner og hvilke holdninger de har til det politiske systemet. Vi finner at INP-velgerne skiller seg fra Fremskrittspartiets (FrPs) velgere ved at INP-velgere i enda større grad arbeider i olje- og gassnæringen og er motstandere av vindkraft og av norsk EU-medlemskap. Det store flertallet er menn, få har høyere utdanning, og det er relativt få både unge og eldre. INP-velgerne har lav tillit til det politiske systemet. Holdningene til omfordeling blant INP-velgerne ligger imellom dem man ser hos Høyre/FrP-velgere på den ene siden, og Venstre/KrF-velgere på den andre siden. Den store holdningsmessige likheten med FrP-velgere tilsier at det kan bli en utfordring for INP å konkurrere med en etablert partiorganisasjon om de samme velgerne. Imidlertid kan INPs profil som utfordrer, og deres klare støtte til mer olje- og gassutvinning, samt mostand mot klimatiltak, gjøre det mulig for partiet å bite seg fast i norsk partiflora i en tid der de politiske følgene av klima- og energiomstillingen blir stadig tydeligere. |
| first_indexed | 2024-03-09T01:59:37Z |
| format | Article |
| id | doaj.art-645517869e1844d3bad1ce4780be595d |
| institution | Directory Open Access Journal |
| issn | 0801-1745 1504-2936 |
| language | Norwegian Bokmål |
| last_indexed | 2024-03-09T01:59:37Z |
| publishDate | 2023-12-01 |
| publisher | Scandinavian University Press (Universitetsforlaget) |
| record_format | Article |
| series | Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift |
| spelling | doaj.art-645517869e1844d3bad1ce4780be595d2023-12-08T07:00:10ZnobScandinavian University Press (Universitetsforlaget)Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift0801-17451504-29362023-12-0139417718510.18261/nst.39.4.4Hvem stemmer på Industri- og næringspartiet?Marta R. Eidheim0Endre Tvinnereim1Institutt for politikk og forvaltning, Universitetet i BergenInstitutt for politikk og forvaltning, Universitetet i BergenIndustri og næringspartiet (INP) økte sin stemmeandel fra nesten null til tre prosent i lokalvalget i 2023. Partiet har fått lite oppmerksomhet i statsvitenskapelig forskning, og vi presenterer derfor data som beskriver partiets velgere. Ved hjelp av paneldata fra Norsk medborgerpanel (NMP) analyserer vi hvordan INP-velgerne ser ut med tanke på demografi og økonomi, hva de mener om saker langs to politiske dimensjoner og hvilke holdninger de har til det politiske systemet. Vi finner at INP-velgerne skiller seg fra Fremskrittspartiets (FrPs) velgere ved at INP-velgere i enda større grad arbeider i olje- og gassnæringen og er motstandere av vindkraft og av norsk EU-medlemskap. Det store flertallet er menn, få har høyere utdanning, og det er relativt få både unge og eldre. INP-velgerne har lav tillit til det politiske systemet. Holdningene til omfordeling blant INP-velgerne ligger imellom dem man ser hos Høyre/FrP-velgere på den ene siden, og Venstre/KrF-velgere på den andre siden. Den store holdningsmessige likheten med FrP-velgere tilsier at det kan bli en utfordring for INP å konkurrere med en etablert partiorganisasjon om de samme velgerne. Imidlertid kan INPs profil som utfordrer, og deres klare støtte til mer olje- og gassutvinning, samt mostand mot klimatiltak, gjøre det mulig for partiet å bite seg fast i norsk partiflora i en tid der de politiske følgene av klima- og energiomstillingen blir stadig tydeligere.https://www.idunn.no/doi/10.18261/nst.39.4.4Industri- og næringspartietlokalvalgvelgereholdningerThe Industry and Business Partylocal election |
| spellingShingle | Marta R. Eidheim Endre Tvinnereim Hvem stemmer på Industri- og næringspartiet? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift Industri- og næringspartiet lokalvalg velgere holdninger The Industry and Business Party local election |
| title | Hvem stemmer på Industri- og næringspartiet? |
| title_full | Hvem stemmer på Industri- og næringspartiet? |
| title_fullStr | Hvem stemmer på Industri- og næringspartiet? |
| title_full_unstemmed | Hvem stemmer på Industri- og næringspartiet? |
| title_short | Hvem stemmer på Industri- og næringspartiet? |
| title_sort | hvem stemmer pa industri og naeringspartiet |
| topic | Industri- og næringspartiet lokalvalg velgere holdninger The Industry and Business Party local election |
| url | https://www.idunn.no/doi/10.18261/nst.39.4.4 |
| work_keys_str_mv | AT martareidheim hvemstemmerpaindustriognæringspartiet AT endretvinnereim hvemstemmerpaindustriognæringspartiet |