| Summary: | Gjennom læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 er bærekraftig utvikling innført som ett av tre tverrfaglige temaer i norsk grunnskole og videregående opplæring. Temaet er krevende for skolen, blant annet fordi bærekraftspørsmål er komplekse, tverrfaglige utfordringer preget av interessekonflikter og uten enkle løsninger. De knyttes til en rekke sammenvevde dimensjoner og omfatter fagkunnskap, normer, verdier, følelser og sosiale strukturer.
Det er ikke gitt hvilken rolle literacy skal spille i bærekraftutdanning, og det er forsket lite på hvordan temaene uttrykkes i skoletekster. I artikkelen undersøker vi hvordan bærekraft som fenomen framstilles i 58 skriveoppgaver fra grunnskolens samfunnsfag og naturfag og hvorvidt de tilrettelegger for kritisk og utforskende skriving. Med utgangspunkt i teorier om klimadiskurser (Leichenko & O’Brien, 2019), tradisjoner for miljøundervisning (Öhman, 2009) og retorisk toposanalyse (Bakken, 2006) identifiserer vi ulike diskurser om bærekraft i materialet.
Analysene viser at bærekraft konstrueres som faktabaserte kunnskapsproblemer og som normative verdispørsmål, men at kompleksitet underspilles. Det finnes tegn i materialet til en pluralistisk diskurs hvor ulike hensyn, perspektiver og interesser gjøres eksplisitte, men diskursen realiseres ikke fullt ut. Studien danner grunnlag for en bred diskusjon om hvordan å legge til rette for kritisk utforsking og skriving i grunnskolens samfunnsfag og naturfag. Denne diskusjonen har blant annet implikasjoner for lærerutdanning.
|
|---|