| Summary: | Denne artikkelen belyser små barns utprøvinger av sitt sosiale handlingsrepertoar basert på mikroetnografiske analyser av videobservasjon fra to norske småbarnsavdelinger. Det tas til orde for å beskrive dette som utprøvinger av rollen som aktør i et offentlig liv og samtidig kunne etablere ulike typer mer private relasjoner med klare grenser mot en felles offentlighet utenfor, og det undersøkes hvordan barn kan mestre kunsten å bevege seg mellom disse to ulike rollene. Artikkelen peker på barnehagen som en særskilt institusjonell kontekst preget av eierløse ting og steder som barna hele tiden må tilegne seg midlertidig bruksrett over. Dette preger hvordan barnas sosiale utprøvinger arter seg. Det innebærer bruk av private gjenstander, invitasjoner hjem til hverandre og ulike måter å beskytte eksklusive relasjoner og aktiviteter på. Denne kunnskapen gjør at begrepet vennskap brukt om barns relasjoner med jevnaldrende ofte innebærer en forenkling av en kompleks sosial virkelighet og hva sosial læring for et liv i institusjon innebærer.
|
|---|