Når brukerne innoverer - Brukerstyrt personlig assistanse som sosial innovasjon
Innovasjoner i den offentlige velferdssektoren er risikofylte. Problemene er ofte sammensatte og kompliserte, og det kan være vanskelig å forutse negative effekter. Ved radikale innovasjoner vil risikoen øke ved at uforutsigbarheten blir større. I artikkelen analyserer vi utviklingen av brukerstyrt...
| Main Authors: | , , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian |
| Published: |
Scandinavian University Press (Universitetsforlaget)
2017-05-01
|
| Series: | Tidsskrift for Omsorgsforskning |
| Online Access: | http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2387-5984-2017-01-05 |
| _version_ | 1817985020538650624 |
|---|---|
| author | Ole Petter Askheim Jan Andersen Ingrid Guldvik |
| author_facet | Ole Petter Askheim Jan Andersen Ingrid Guldvik |
| author_sort | Ole Petter Askheim |
| collection | DOAJ |
| description | Innovasjoner i den offentlige velferdssektoren er risikofylte. Problemene er ofte sammensatte og kompliserte, og det kan være vanskelig å forutse negative effekter. Ved radikale innovasjoner vil risikoen øke ved at uforutsigbarheten blir større. I artikkelen analyserer vi utviklingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som en radikal sosial innovasjon. I BPA stilles autoritetsforholdet mellom tjenesteytere og tjenestebrukere på hodet ved at brukerne skal styre ordningen. Vi stiller spørsmålet om hvilken skjebne BPA som en brukerinitiert radikal innovasjon har fått etter som den har blitt en del av den offentlige velferdspolitikken, og hvordan offentlige myndigheter har forholdt seg til ordningens «radikalisme». Det empiriske grunnlaget er en studie av offentlige dokumenter fra starten av 1990-tallet og fram til i dag, og en case-studie av implementeringen av BPA i ti kommuner. Samlet framstår et flertydig bilde. På den ene siden kan det sees klare tendenser til at offentlige myndigheter søker å stramme til ordningen gjennom ulike «reaktive» virkemidler. Andre utviklingstrekk kan på den annen side bidra til at ordningens særpreg beholdes og sikres, men samtidig kan måten endringene implementeres på bidra til å underminere BPAs særpreg. Nøkkelord Sosial innovasjon, brukerinitiering, statlig politikk, kommunal implementering, flertydig utvikling |
| first_indexed | 2024-04-13T23:52:42Z |
| format | Article |
| id | doaj.art-8861ecac55274f6b84da7ba1086cae5d |
| institution | Directory Open Access Journal |
| issn | 2387-5976 2387-5984 |
| language | Norwegian |
| last_indexed | 2024-04-13T23:52:42Z |
| publishDate | 2017-05-01 |
| publisher | Scandinavian University Press (Universitetsforlaget) |
| record_format | Article |
| series | Tidsskrift for Omsorgsforskning |
| spelling | doaj.art-8861ecac55274f6b84da7ba1086cae5d2022-12-22T02:24:02ZnorScandinavian University Press (Universitetsforlaget)Tidsskrift for Omsorgsforskning2387-59762387-59842017-05-0131273710.18261/issn.2387-5984-2017-01-05Når brukerne innoverer - Brukerstyrt personlig assistanse som sosial innovasjonOle Petter AskheimJan AndersenIngrid GuldvikInnovasjoner i den offentlige velferdssektoren er risikofylte. Problemene er ofte sammensatte og kompliserte, og det kan være vanskelig å forutse negative effekter. Ved radikale innovasjoner vil risikoen øke ved at uforutsigbarheten blir større. I artikkelen analyserer vi utviklingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som en radikal sosial innovasjon. I BPA stilles autoritetsforholdet mellom tjenesteytere og tjenestebrukere på hodet ved at brukerne skal styre ordningen. Vi stiller spørsmålet om hvilken skjebne BPA som en brukerinitiert radikal innovasjon har fått etter som den har blitt en del av den offentlige velferdspolitikken, og hvordan offentlige myndigheter har forholdt seg til ordningens «radikalisme». Det empiriske grunnlaget er en studie av offentlige dokumenter fra starten av 1990-tallet og fram til i dag, og en case-studie av implementeringen av BPA i ti kommuner. Samlet framstår et flertydig bilde. På den ene siden kan det sees klare tendenser til at offentlige myndigheter søker å stramme til ordningen gjennom ulike «reaktive» virkemidler. Andre utviklingstrekk kan på den annen side bidra til at ordningens særpreg beholdes og sikres, men samtidig kan måten endringene implementeres på bidra til å underminere BPAs særpreg. Nøkkelord Sosial innovasjon, brukerinitiering, statlig politikk, kommunal implementering, flertydig utviklinghttp://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2387-5984-2017-01-05 |
| spellingShingle | Ole Petter Askheim Jan Andersen Ingrid Guldvik Når brukerne innoverer - Brukerstyrt personlig assistanse som sosial innovasjon Tidsskrift for Omsorgsforskning |
| title | Når brukerne innoverer - Brukerstyrt personlig assistanse som sosial innovasjon |
| title_full | Når brukerne innoverer - Brukerstyrt personlig assistanse som sosial innovasjon |
| title_fullStr | Når brukerne innoverer - Brukerstyrt personlig assistanse som sosial innovasjon |
| title_full_unstemmed | Når brukerne innoverer - Brukerstyrt personlig assistanse som sosial innovasjon |
| title_short | Når brukerne innoverer - Brukerstyrt personlig assistanse som sosial innovasjon |
| title_sort | nar brukerne innoverer brukerstyrt personlig assistanse som sosial innovasjon |
| url | http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2387-5984-2017-01-05 |
| work_keys_str_mv | AT olepetteraskheim narbrukerneinnovererbrukerstyrtpersonligassistansesomsosialinnovasjon AT janandersen narbrukerneinnovererbrukerstyrtpersonligassistansesomsosialinnovasjon AT ingridguldvik narbrukerneinnovererbrukerstyrtpersonligassistansesomsosialinnovasjon |