Handelslønnsloven 1918–1925 – et lokalhistorisk perspektiv

Artikkelen beskriver og analyserer i hvilken grad og hvordan minstelønnsloven for underordnede handelsfolk av 1918 ble innført og eventuelt avviklet i norske kommuner frem til loven ble avviklet i 1925. 40 kommuner innførte loven i hele eller deler av perioden loven gjaldt, hvorav de fleste var stør...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Harald Espeli
Format: Article
Language:Norwegian Bokmål
Published: Scandinavian University Press/Universitetsforlaget 2023-01-01
Series:Heimen
Subjects:
Online Access:http://www.idunn.no/doi/10.18261/heimen.59.4.5
Description
Summary:Artikkelen beskriver og analyserer i hvilken grad og hvordan minstelønnsloven for underordnede handelsfolk av 1918 ble innført og eventuelt avviklet i norske kommuner frem til loven ble avviklet i 1925. 40 kommuner innførte loven i hele eller deler av perioden loven gjaldt, hvorav de fleste var større byer. Minstelønnsloven omfattet de fleste funksjonærer i privat sektor og var en radikal reguleringsform som krevde kommunestyrevedtak for å bli innført og videreført etter 1921. I og med at minstelønnssatsene var de samme for kvinner og menn, var loven et viktig lønnspolitisk likestillingstiltak i Norge. Loven krevde en aktiv kommunalpolitisk forankring som ikke er undersøkt tidligere. Artikkelen bygger på bredt kildemateriale fra blant annet byarkiver og lokalaviser.
ISSN:0017-9841
1894-3195