| Summary: | Fadderuka samler hver høst tusenvis av nye studenter i landets studiebyer, til tross for at perioden kritiseres av medier og lokalsamfunn. I denne artikkelen utforsker vi fadderukas bidrag til fellesskap og utenforskap for nye studenter ved NTNU i Trondheim, basert på dybdeintervjuer av faddere og «fadderbarn» høsten 2020. Vi har identifisert tre temaer som kjennetegner fadderuka; (1) fadderuka som et kræsjkurs i studietilværelsen, (2) studielivets alkoholkultur som festing og drikkepress og (3) ulike inklusjons- og eksklusjonsmekanismer som preger perioden. Analysen er inspirert av Garfinkels etnometodologi, en bred tilnærming til ritualteoretiske perspektiver fra Durkheim, Goffman og Collins, samt teorier om overgangsritualer fra van Gennep og Turner. Med dette som teoretisk grunnlag foreslår vi konseptet «studentkompetanse» som et resultat av fadderukas praksiser, og som ressurs for å lykkes som student, både faglig, praktisk og sosialt. Vi argumenterer avslutningsvis for viktigheten av å ta vare på de gode sidene ved slike rituelle innlemmelsestiltak, samtidig som man arbeider med å redusere alkoholens sentrale rolle i perioden.
|
|---|