Posthumanisme /nymaterialisme og nomadisme - affektive brytninger av barnehagens observasjonspraksiser

This article challenges observation as a method in early childhood, justified as a mapping tool for creating knowledge about children. Observation as data material is about writing down already known categorisation about children and their development. Categories and categorisation make a foundation...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Ann Merete Otterstad, Brit Nordbrønd
Format: Article
Language:Danish
Published: Cappelen Damm Akademisk NOASP 2015-09-01
Series:Nordisk Barnehageforskning
Subjects:
Online Access:https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1214
_version_ 1797723772321529856
author Ann Merete Otterstad
Brit Nordbrønd
author_facet Ann Merete Otterstad
Brit Nordbrønd
author_sort Ann Merete Otterstad
collection DOAJ
description This article challenges observation as a method in early childhood, justified as a mapping tool for creating knowledge about children. Observation as data material is about writing down already known categorisation about children and their development. Categories and categorisation make a foundation for correspondence and coherence   - connections that might create generalising knowledge about children in early years. The article is about a research project conducted in a child-centre over a two-year period. We had an on-going conversation with the personnel around theories about ‘child development’. In the article we experiment with observation based on posthuman/newmaterial theories. Our specific interests are to explore the complexities around observation by asking; why observations, what do we expect through observation, and what might observation as datamaterial be/become? We are inspired by the Norwegian film “Kitchen Stories” (Salmer fra Kjøkkenet, Hamer, 2003) both as affect/provocation and desire (Koro-Ljungberg & MacLure, 2013). We search for affective bending and messiness (Lather, 2007; Law, 2004) to disturb and challenge observation as dominating paradigm in the field of early years, to break some patterns around the positioning of data material.   Artikkelen utfordrer observasjon i barnehagen ut fra at metoden brukes som verktøy for å kartlegge og danne grunnlaget for utvikling av kunnskap om barn.  Observasjon som datamateriale innebærer iakttagelser og nedtegnelser av allerede gitte kategoriseringer om barn og barns utvikling.  Kategorier og kategorisering legger grunnlag for mønster som har i seg ideer om korrespondanse og koherens – sammenhenger som kan bidra til generaliserende kunnskap om barna i barnehagen. Omrisset av artikkelen dreies rundt et forskningsarbeid gjort i en barnehage over en toårs-periode, der vi sammen med de ansatte diskuterer teorier om barn og barns ’utvikling’. Vi bruker posthumane/ny-materielle teorier for å eksperimentere med observasjon som metode. Vi er inspirert av den norske filmen ’Salmer fra kjøkkenet’ (Hamer, 2003), både som affekt/provokasjon (Koro-Ljungberg & MacLure, 2013) og som mulighet til å eksperimentere med hva observasjon som datamateriale kan være. Vi søker i artikkelen å benytte affektive brytninger og messyness (Lather, 2007; Law, 2004) for å prøve ut hvordan filmen sammen med teoretisk tenkning kan virke som drivkraft med og i et forskningsprosjekt.
first_indexed 2024-03-12T10:07:32Z
format Article
id doaj.art-92f2527df9ae491abc7fd03b0593dad8
institution Directory Open Access Journal
issn 1890-9167
language Danish
last_indexed 2024-03-12T10:07:32Z
publishDate 2015-09-01
publisher Cappelen Damm Akademisk NOASP
record_format Article
series Nordisk Barnehageforskning
spelling doaj.art-92f2527df9ae491abc7fd03b0593dad82023-09-02T11:07:41ZdanCappelen Damm Akademisk NOASPNordisk Barnehageforskning1890-91672015-09-011110.7577/nbf.1214936Posthumanisme /nymaterialisme og nomadisme - affektive brytninger av barnehagens observasjonspraksiserAnn Merete Otterstad0Brit Nordbrønd1Høgskolen i Oslo og AkershusHøgskolen i Oslo og AkershusThis article challenges observation as a method in early childhood, justified as a mapping tool for creating knowledge about children. Observation as data material is about writing down already known categorisation about children and their development. Categories and categorisation make a foundation for correspondence and coherence   - connections that might create generalising knowledge about children in early years. The article is about a research project conducted in a child-centre over a two-year period. We had an on-going conversation with the personnel around theories about ‘child development’. In the article we experiment with observation based on posthuman/newmaterial theories. Our specific interests are to explore the complexities around observation by asking; why observations, what do we expect through observation, and what might observation as datamaterial be/become? We are inspired by the Norwegian film “Kitchen Stories” (Salmer fra Kjøkkenet, Hamer, 2003) both as affect/provocation and desire (Koro-Ljungberg & MacLure, 2013). We search for affective bending and messiness (Lather, 2007; Law, 2004) to disturb and challenge observation as dominating paradigm in the field of early years, to break some patterns around the positioning of data material.   Artikkelen utfordrer observasjon i barnehagen ut fra at metoden brukes som verktøy for å kartlegge og danne grunnlaget for utvikling av kunnskap om barn.  Observasjon som datamateriale innebærer iakttagelser og nedtegnelser av allerede gitte kategoriseringer om barn og barns utvikling.  Kategorier og kategorisering legger grunnlag for mønster som har i seg ideer om korrespondanse og koherens – sammenhenger som kan bidra til generaliserende kunnskap om barna i barnehagen. Omrisset av artikkelen dreies rundt et forskningsarbeid gjort i en barnehage over en toårs-periode, der vi sammen med de ansatte diskuterer teorier om barn og barns ’utvikling’. Vi bruker posthumane/ny-materielle teorier for å eksperimentere med observasjon som metode. Vi er inspirert av den norske filmen ’Salmer fra kjøkkenet’ (Hamer, 2003), både som affekt/provokasjon (Koro-Ljungberg & MacLure, 2013) og som mulighet til å eksperimentere med hva observasjon som datamateriale kan være. Vi søker i artikkelen å benytte affektive brytninger og messyness (Lather, 2007; Law, 2004) for å prøve ut hvordan filmen sammen med teoretisk tenkning kan virke som drivkraft med og i et forskningsprosjekt.https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1214posthuman/nymateriellnomadeobservasjon(data)materialemaskineriaffekt
spellingShingle Ann Merete Otterstad
Brit Nordbrønd
Posthumanisme /nymaterialisme og nomadisme - affektive brytninger av barnehagens observasjonspraksiser
Nordisk Barnehageforskning
posthuman/nymateriell
nomade
observasjon
(data)materiale
maskineri
affekt
title Posthumanisme /nymaterialisme og nomadisme - affektive brytninger av barnehagens observasjonspraksiser
title_full Posthumanisme /nymaterialisme og nomadisme - affektive brytninger av barnehagens observasjonspraksiser
title_fullStr Posthumanisme /nymaterialisme og nomadisme - affektive brytninger av barnehagens observasjonspraksiser
title_full_unstemmed Posthumanisme /nymaterialisme og nomadisme - affektive brytninger av barnehagens observasjonspraksiser
title_short Posthumanisme /nymaterialisme og nomadisme - affektive brytninger av barnehagens observasjonspraksiser
title_sort posthumanisme nymaterialisme og nomadisme affektive brytninger av barnehagens observasjonspraksiser
topic posthuman/nymateriell
nomade
observasjon
(data)materiale
maskineri
affekt
url https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1214
work_keys_str_mv AT annmereteotterstad posthumanismenymaterialismeognomadismeaffektivebrytningeravbarnehagensobservasjonspraksiser
AT britnordbrønd posthumanismenymaterialismeognomadismeaffektivebrytningeravbarnehagensobservasjonspraksiser