Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering
Lek har fra Normalplan 1922 vært omtalt som en del av kroppsøvingsfaget i skolen, og som del av fornyelsen av faget i Kunnskapsløftet 2020 (LK20) skal lek vektlegges i større grad enn tidligere. Det finnes lite forskning om hvordan læreplanene omtaler lek og lekens plass i kroppsøvingsundervisninge...
Main Authors: | , , |
---|---|
Format: | Article |
Language: | English |
Published: |
University of Oslo Library
2022-10-01
|
Series: | Acta Didactica Norden |
Subjects: | |
Online Access: | https://journals.uio.no/adnorden/article/view/8977 |
_version_ | 1811181855380078592 |
---|---|
author | Sondre Sæther Jorunn Spord Borgen Petter Erik Leirhaug |
author_facet | Sondre Sæther Jorunn Spord Borgen Petter Erik Leirhaug |
author_sort | Sondre Sæther |
collection | DOAJ |
description |
Lek har fra Normalplan 1922 vært omtalt som en del av kroppsøvingsfaget i skolen, og som del av fornyelsen av faget i Kunnskapsløftet 2020 (LK20) skal lek vektlegges i større grad enn tidligere. Det finnes lite forskning om hvordan læreplanene omtaler lek og lekens plass i kroppsøvingsundervisningen. I det store tilfanget av lekteori ser det ut til å være enighet om noen kjennetegn ved leken, men det er til dels sterk uenighet om andre. Artikkelen undersøker på denne bakgrunn følgende problemstilling: Hvordan er lek konseptualisert i norske læreplaner i kroppsøving fra 1922 til og med Kunnskapsløftet 2020 (LK20)? Dette gjøres gjennom analyse av i hvilke kombinasjoner begrepet lek er brukt i de ulike læreplanene, og hvilke forventinger som skapes til lek, gjennom lekens retoriske funksjon. Med utgangspunkt i historisk konseptualisering Koselleck (1985) gjennomføres en nærlesning og analyse av læreplanene basert på «conceptually oriented criticism» (Jasinski, 2001a; 2001b). Resultatene viser at læreplanene skaper forventninger om at lek skal gi ulike typer bidrag i kroppsøving og at de ulike forventningene kan stå i ulike relasjoner til annet innhold og metoder i faget. Dette kan også forstås som et uttrykk for asymmetri. Selv om lek gjerne omtales som å ha egenverdi, er det i et historisk perspektiv de instrumentelle forventningene til lek som i størst grad blir retorisk synlig i læreplanene. Vi mener det er et behov for å diskutere lekbegrepet i kroppsøving og hva lek skal bidra med i faget. Videre er det også behov for mer forskning om hva som foregår i kroppsøving når lek er en del av undervisningen.
|
first_indexed | 2024-04-11T09:23:47Z |
format | Article |
id | doaj.art-995015a0bdd243dc9a3780a9cfd4f2e2 |
institution | Directory Open Access Journal |
issn | 2535-8219 |
language | English |
last_indexed | 2024-04-11T09:23:47Z |
publishDate | 2022-10-01 |
publisher | University of Oslo Library |
record_format | Article |
series | Acta Didactica Norden |
spelling | doaj.art-995015a0bdd243dc9a3780a9cfd4f2e22022-12-22T04:32:05ZengUniversity of Oslo LibraryActa Didactica Norden2535-82192022-10-0116310.5617/adno.8977Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualiseringSondre Sæther0Jorunn Spord Borgen1Petter Erik Leirhaug2Norges IdrettshøgskoleUniversitetet i Sørøst-NorgeNorges Idrettshøgskole Lek har fra Normalplan 1922 vært omtalt som en del av kroppsøvingsfaget i skolen, og som del av fornyelsen av faget i Kunnskapsløftet 2020 (LK20) skal lek vektlegges i større grad enn tidligere. Det finnes lite forskning om hvordan læreplanene omtaler lek og lekens plass i kroppsøvingsundervisningen. I det store tilfanget av lekteori ser det ut til å være enighet om noen kjennetegn ved leken, men det er til dels sterk uenighet om andre. Artikkelen undersøker på denne bakgrunn følgende problemstilling: Hvordan er lek konseptualisert i norske læreplaner i kroppsøving fra 1922 til og med Kunnskapsløftet 2020 (LK20)? Dette gjøres gjennom analyse av i hvilke kombinasjoner begrepet lek er brukt i de ulike læreplanene, og hvilke forventinger som skapes til lek, gjennom lekens retoriske funksjon. Med utgangspunkt i historisk konseptualisering Koselleck (1985) gjennomføres en nærlesning og analyse av læreplanene basert på «conceptually oriented criticism» (Jasinski, 2001a; 2001b). Resultatene viser at læreplanene skaper forventninger om at lek skal gi ulike typer bidrag i kroppsøving og at de ulike forventningene kan stå i ulike relasjoner til annet innhold og metoder i faget. Dette kan også forstås som et uttrykk for asymmetri. Selv om lek gjerne omtales som å ha egenverdi, er det i et historisk perspektiv de instrumentelle forventningene til lek som i størst grad blir retorisk synlig i læreplanene. Vi mener det er et behov for å diskutere lekbegrepet i kroppsøving og hva lek skal bidra med i faget. Videre er det også behov for mer forskning om hva som foregår i kroppsøving når lek er en del av undervisningen. https://journals.uio.no/adnorden/article/view/8977KroppsøvingLekLæreplanerKonseptualiseringKoselleck |
spellingShingle | Sondre Sæther Jorunn Spord Borgen Petter Erik Leirhaug Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering Acta Didactica Norden Kroppsøving Lek Læreplaner Konseptualisering Koselleck |
title | Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering |
title_full | Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering |
title_fullStr | Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering |
title_full_unstemmed | Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering |
title_short | Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering |
title_sort | lek i laereplanen i kroppsoving historisk konseptualisering |
topic | Kroppsøving Lek Læreplaner Konseptualisering Koselleck |
url | https://journals.uio.no/adnorden/article/view/8977 |
work_keys_str_mv | AT sondresæther lekilæreplanenikroppsøvinghistoriskkonseptualisering AT jorunnspordborgen lekilæreplanenikroppsøvinghistoriskkonseptualisering AT pettererikleirhaug lekilæreplanenikroppsøvinghistoriskkonseptualisering |