Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering

Lek har fra Normalplan 1922 vært omtalt som en del av kroppsøvingsfaget i skolen, og som del av fornyelsen av faget i Kunnskapsløftet 2020 (LK20) skal lek vektlegges i større grad enn tidligere. Det finnes lite forskning om hvordan læreplanene omtaler lek og lekens plass i kroppsøvingsundervisninge...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Sondre Sæther, Jorunn Spord Borgen, Petter Erik Leirhaug
Format: Article
Language:English
Published: University of Oslo Library 2022-10-01
Series:Acta Didactica Norden
Subjects:
Online Access:https://journals.uio.no/adnorden/article/view/8977
_version_ 1811181855380078592
author Sondre Sæther
Jorunn Spord Borgen
Petter Erik Leirhaug
author_facet Sondre Sæther
Jorunn Spord Borgen
Petter Erik Leirhaug
author_sort Sondre Sæther
collection DOAJ
description Lek har fra Normalplan 1922 vært omtalt som en del av kroppsøvingsfaget i skolen, og som del av fornyelsen av faget i Kunnskapsløftet 2020 (LK20) skal lek vektlegges i større grad enn tidligere. Det finnes lite forskning om hvordan læreplanene omtaler lek og lekens plass i kroppsøvingsundervisningen. I det store tilfanget av lekteori ser det ut til å være enighet om noen kjennetegn ved leken, men det er til dels sterk uenighet om andre. Artikkelen undersøker på denne bakgrunn følgende problemstilling: Hvordan er lek konseptualisert i norske læreplaner i kroppsøving fra 1922 til og med Kunnskapsløftet 2020 (LK20)? Dette gjøres gjennom analyse av i hvilke kombinasjoner begrepet lek er brukt i de ulike læreplanene, og hvilke forventinger som skapes til lek, gjennom lekens retoriske funksjon. Med utgangspunkt i historisk konseptualisering Koselleck (1985) gjennomføres en nærlesning og analyse av læreplanene basert på «conceptually oriented criticism» (Jasinski, 2001a; 2001b). Resultatene viser at læreplanene skaper forventninger om at lek skal gi ulike typer bidrag i kroppsøving og at de ulike forventningene kan stå i ulike relasjoner til annet innhold og metoder i faget. Dette kan også forstås som et uttrykk for asymmetri. Selv om lek gjerne omtales som å ha egenverdi, er det i et historisk perspektiv de instrumentelle forventningene til lek som i størst grad blir retorisk synlig i læreplanene. Vi mener det er et behov for å diskutere lekbegrepet i kroppsøving og hva lek skal bidra med i faget. Videre er det også behov for mer forskning om hva som foregår i kroppsøving når lek er en del av undervisningen.
first_indexed 2024-04-11T09:23:47Z
format Article
id doaj.art-995015a0bdd243dc9a3780a9cfd4f2e2
institution Directory Open Access Journal
issn 2535-8219
language English
last_indexed 2024-04-11T09:23:47Z
publishDate 2022-10-01
publisher University of Oslo Library
record_format Article
series Acta Didactica Norden
spelling doaj.art-995015a0bdd243dc9a3780a9cfd4f2e22022-12-22T04:32:05ZengUniversity of Oslo LibraryActa Didactica Norden2535-82192022-10-0116310.5617/adno.8977Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualiseringSondre Sæther0Jorunn Spord Borgen1Petter Erik Leirhaug2Norges IdrettshøgskoleUniversitetet i Sørøst-NorgeNorges Idrettshøgskole Lek har fra Normalplan 1922 vært omtalt som en del av kroppsøvingsfaget i skolen, og som del av fornyelsen av faget i Kunnskapsløftet 2020 (LK20) skal lek vektlegges i større grad enn tidligere. Det finnes lite forskning om hvordan læreplanene omtaler lek og lekens plass i kroppsøvingsundervisningen. I det store tilfanget av lekteori ser det ut til å være enighet om noen kjennetegn ved leken, men det er til dels sterk uenighet om andre. Artikkelen undersøker på denne bakgrunn følgende problemstilling: Hvordan er lek konseptualisert i norske læreplaner i kroppsøving fra 1922 til og med Kunnskapsløftet 2020 (LK20)? Dette gjøres gjennom analyse av i hvilke kombinasjoner begrepet lek er brukt i de ulike læreplanene, og hvilke forventinger som skapes til lek, gjennom lekens retoriske funksjon. Med utgangspunkt i historisk konseptualisering Koselleck (1985) gjennomføres en nærlesning og analyse av læreplanene basert på «conceptually oriented criticism» (Jasinski, 2001a; 2001b). Resultatene viser at læreplanene skaper forventninger om at lek skal gi ulike typer bidrag i kroppsøving og at de ulike forventningene kan stå i ulike relasjoner til annet innhold og metoder i faget. Dette kan også forstås som et uttrykk for asymmetri. Selv om lek gjerne omtales som å ha egenverdi, er det i et historisk perspektiv de instrumentelle forventningene til lek som i størst grad blir retorisk synlig i læreplanene. Vi mener det er et behov for å diskutere lekbegrepet i kroppsøving og hva lek skal bidra med i faget. Videre er det også behov for mer forskning om hva som foregår i kroppsøving når lek er en del av undervisningen. https://journals.uio.no/adnorden/article/view/8977KroppsøvingLekLæreplanerKonseptualiseringKoselleck
spellingShingle Sondre Sæther
Jorunn Spord Borgen
Petter Erik Leirhaug
Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering
Acta Didactica Norden
Kroppsøving
Lek
Læreplaner
Konseptualisering
Koselleck
title Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering
title_full Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering
title_fullStr Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering
title_full_unstemmed Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering
title_short Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering
title_sort lek i laereplanen i kroppsoving historisk konseptualisering
topic Kroppsøving
Lek
Læreplaner
Konseptualisering
Koselleck
url https://journals.uio.no/adnorden/article/view/8977
work_keys_str_mv AT sondresæther lekilæreplanenikroppsøvinghistoriskkonseptualisering
AT jorunnspordborgen lekilæreplanenikroppsøvinghistoriskkonseptualisering
AT pettererikleirhaug lekilæreplanenikroppsøvinghistoriskkonseptualisering