Kvinnelige og mannlige professorers synlighet i mediene
Sammendrag Denne undersøkelsen dreier seg om mannlige og kvinnelige professorers synlighet i mediene, nærmere bestemt om hvordan professorer brukes som kilde i VG og Aftenposten, de to største norske riksavisene. Vi har fremsatt fem hypoteser om hvordan mannlige og kvinnelige professore...
| Main Authors: | , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | English |
| Published: |
Universitetsforlaget
2019-01-01
|
| Series: | Norsk Medietidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/nmt/2019/04/kvinnelige_og_mannlige_professorers_synlighet_i_mediene |
| Summary: | Sammendrag
Denne undersøkelsen dreier seg om mannlige og kvinnelige professorers
synlighet i mediene, nærmere bestemt om hvordan professorer brukes
som kilde i VG og Aftenposten, de to største norske riksavisene.
Vi har fremsatt fem hypoteser om hvordan mannlige og kvinnelige
professorer blir brukt som kilde, og bak disse hypotesene ligger
det antakelser om at kjønnsulikhetene i akademia også preger hvilke
kilder som er synlige i norske nyhetsmedier. Vi har brukt Retriever
for å identifisere relevante saker i VG og Aftenposten gjennom 2016.
Vi finner at mannlige professorer er overrepresentert som kilder
i avisene, og de er mer synlige enn andelen menn i akademia skulle
tilsi. Vi har funnet flest saker med professor som kilde innenfor
det samfunnsvitenskapelige fagfeltet. Den forholdsmessige andelen kvinnelige
og mannlige professorer her er ganske lik. Slik er det ikke innenfor
andre fagfelt. Mannlige professorer brukes oftere i nyhetssaker,
mens kvinnelige professorer brukes relativt sett oftere innenfor
feature. Kvinnelige journalister bruker kvinnelige professorer som
kilde oftere enn andelen kvinnelige professorer totalt skulle tilsi,
mens det for mannlige journalister er motsatt. Kvinnelige professorer
er ikke like synlige, og kildebruken gjenspeiler derfor ikke den
fordelingen som vi finner i akademia. |
|---|---|
| ISSN: | 0804-8452 0805-9535 |