Helsetenestebruk før og etter covid-19 for personar fødd i Ukraina
Bakgrunn: Meir kunnskap trengs om korleis covid-19-smitte påverkar helsetenestebruk på tvers av fødeland, for å vurdere behovet for helsetenester i samband med eit stort tal på ukrainske flyktningar til Noreg. Materiale og metode: Vi nytta registerbaserte individdata for alle ukrainskfødde personar...
| Main Authors: | , , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Danish |
| Published: |
Universitetsforlaget
2023-05-01
|
| Series: | Tidsskrift for velferdsforskning |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfv.26.2.4 |
| Summary: | Bakgrunn: Meir kunnskap trengs om korleis covid-19-smitte påverkar helsetenestebruk på tvers av fødeland, for å vurdere behovet for helsetenester i samband med eit stort tal på ukrainske flyktningar til Noreg. Materiale og metode: Vi nytta registerbaserte individdata for alle ukrainskfødde personar (N = 7 134) og eit representativt utval norskfødde personar (N = 15 000) som var busette i Noreg mellom 1. januar 2020 og 1. februar 2022, og rekna ut prosentdelen som nytta primærhelsetenester i vekene før og etter påvist koronavirusinfeksjon. For å justere for demografiske kjenneteikn og vaksinering nytta vi ein regresjonsmodell. Resultat: 14,6 % (1 044) av dei ukrainskfødde og 12,9 % (1 934) av dei norskfødde testa positivt for covid-19. I vekene før positiv test nytta 4,8 % av dei smitta ukrainskfødde primærhelsetenester, eit tal som auka til 40,1 % i veka etter test. Tilsvarande tal for norskfødde var 4,3 og 30,5. Primærhelsetenestebruken fall til nivået før testen for begge gruppene etter fem veker. Konklusjon: Lågare vaksinasjonsdekning blant ukrainskfødde kan bidra til å forklare høgare primærhelsetenestebruk etter påvist covid-19 enn for norskfødde. Vaksinasjon av flyktningar bør prioriterast for å redusere behovet for primærhelsetenester i samband med covid-19. |
|---|---|
| ISSN: | 0809-2052 2464-3076 |