Helsetenestebruk før og etter covid-19 for personar fødd i Ukraina
Bakgrunn: Meir kunnskap trengs om korleis covid-19-smitte påverkar helsetenestebruk på tvers av fødeland, for å vurdere behovet for helsetenester i samband med eit stort tal på ukrainske flyktningar til Noreg. Materiale og metode: Vi nytta registerbaserte individdata for alle ukrainskfødde personar...
| Main Authors: | , , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Danish |
| Published: |
Universitetsforlaget
2023-05-01
|
| Series: | Tidsskrift for velferdsforskning |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfv.26.2.4 |
| _version_ | 1797826297713393664 |
|---|---|
| author | Vilde Bergstad Larsen Hege Marie Gjefsen Kjetil Telle |
| author_facet | Vilde Bergstad Larsen Hege Marie Gjefsen Kjetil Telle |
| author_sort | Vilde Bergstad Larsen |
| collection | DOAJ |
| description | Bakgrunn: Meir kunnskap trengs om korleis covid-19-smitte påverkar helsetenestebruk på tvers av fødeland, for å vurdere behovet for helsetenester i samband med eit stort tal på ukrainske flyktningar til Noreg. Materiale og metode: Vi nytta registerbaserte individdata for alle ukrainskfødde personar (N = 7 134) og eit representativt utval norskfødde personar (N = 15 000) som var busette i Noreg mellom 1. januar 2020 og 1. februar 2022, og rekna ut prosentdelen som nytta primærhelsetenester i vekene før og etter påvist koronavirusinfeksjon. For å justere for demografiske kjenneteikn og vaksinering nytta vi ein regresjonsmodell. Resultat: 14,6 % (1 044) av dei ukrainskfødde og 12,9 % (1 934) av dei norskfødde testa positivt for covid-19. I vekene før positiv test nytta 4,8 % av dei smitta ukrainskfødde primærhelsetenester, eit tal som auka til 40,1 % i veka etter test. Tilsvarande tal for norskfødde var 4,3 og 30,5. Primærhelsetenestebruken fall til nivået før testen for begge gruppene etter fem veker. Konklusjon: Lågare vaksinasjonsdekning blant ukrainskfødde kan bidra til å forklare høgare primærhelsetenestebruk etter påvist covid-19 enn for norskfødde. Vaksinasjon av flyktningar bør prioriterast for å redusere behovet for primærhelsetenester i samband med covid-19. |
| first_indexed | 2024-03-13T11:06:42Z |
| format | Article |
| id | doaj.art-9b4512c3680b4e91953cd4354b6e335b |
| institution | Directory Open Access Journal |
| issn | 0809-2052 2464-3076 |
| language | Danish |
| last_indexed | 2024-03-13T11:06:42Z |
| publishDate | 2023-05-01 |
| publisher | Universitetsforlaget |
| record_format | Article |
| series | Tidsskrift for velferdsforskning |
| spelling | doaj.art-9b4512c3680b4e91953cd4354b6e335b2023-05-16T07:00:31ZdanUniversitetsforlagetTidsskrift for velferdsforskning0809-20522464-30762023-05-012621910.18261/tfv.26.2.4Helsetenestebruk før og etter covid-19 for personar fødd i UkrainaVilde Bergstad Larsen0Hege Marie Gjefsen1Kjetil Telle2FolkehelseinstituttetKlynge for forskning og analyse av helsetjenesten, FolkehelseinstituttetOmråde for klima og miljø, FolkehelseinstituttetBakgrunn: Meir kunnskap trengs om korleis covid-19-smitte påverkar helsetenestebruk på tvers av fødeland, for å vurdere behovet for helsetenester i samband med eit stort tal på ukrainske flyktningar til Noreg. Materiale og metode: Vi nytta registerbaserte individdata for alle ukrainskfødde personar (N = 7 134) og eit representativt utval norskfødde personar (N = 15 000) som var busette i Noreg mellom 1. januar 2020 og 1. februar 2022, og rekna ut prosentdelen som nytta primærhelsetenester i vekene før og etter påvist koronavirusinfeksjon. For å justere for demografiske kjenneteikn og vaksinering nytta vi ein regresjonsmodell. Resultat: 14,6 % (1 044) av dei ukrainskfødde og 12,9 % (1 934) av dei norskfødde testa positivt for covid-19. I vekene før positiv test nytta 4,8 % av dei smitta ukrainskfødde primærhelsetenester, eit tal som auka til 40,1 % i veka etter test. Tilsvarande tal for norskfødde var 4,3 og 30,5. Primærhelsetenestebruken fall til nivået før testen for begge gruppene etter fem veker. Konklusjon: Lågare vaksinasjonsdekning blant ukrainskfødde kan bidra til å forklare høgare primærhelsetenestebruk etter påvist covid-19 enn for norskfødde. Vaksinasjon av flyktningar bør prioriterast for å redusere behovet for primærhelsetenester i samband med covid-19.https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfv.26.2.4primærhelsetenesterinnvandrarhelseSARS-CoV-2.primary health careimmigrant healthSARS-CoV-2 |
| spellingShingle | Vilde Bergstad Larsen Hege Marie Gjefsen Kjetil Telle Helsetenestebruk før og etter covid-19 for personar fødd i Ukraina Tidsskrift for velferdsforskning primærhelsetenester innvandrarhelse SARS-CoV-2. primary health care immigrant health SARS-CoV-2 |
| title | Helsetenestebruk før og etter covid-19 for personar fødd i Ukraina |
| title_full | Helsetenestebruk før og etter covid-19 for personar fødd i Ukraina |
| title_fullStr | Helsetenestebruk før og etter covid-19 for personar fødd i Ukraina |
| title_full_unstemmed | Helsetenestebruk før og etter covid-19 for personar fødd i Ukraina |
| title_short | Helsetenestebruk før og etter covid-19 for personar fødd i Ukraina |
| title_sort | helsetenestebruk for og etter covid 19 for personar fodd i ukraina |
| topic | primærhelsetenester innvandrarhelse SARS-CoV-2. primary health care immigrant health SARS-CoV-2 |
| url | https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfv.26.2.4 |
| work_keys_str_mv | AT vildebergstadlarsen helsetenestebrukførogettercovid19forpersonarføddiukraina AT hegemariegjefsen helsetenestebrukførogettercovid19forpersonarføddiukraina AT kjetiltelle helsetenestebrukførogettercovid19forpersonarføddiukraina |