Seksuell trakassering i norske redaksjoner
Sammendrag Som følge av #MeToo-kampanjen gjennomførte presseorganisasjonene en spørreundersøkelse om seksuell trakassering blant norske medieansatte høsten 2017. I denne artikkelen presenterer vi hovedfunnene fra den delen som omhandlet journalister og redaktører (N = 3282). Vi ser på sa...
| Main Authors: | , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | English |
| Published: |
Universitetsforlaget
2020-01-01
|
| Series: | Norsk Medietidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/nmt/2020/02/seksuell_trakassering_i_norske_redaksjoner |
| Summary: | Sammendrag
Som følge av #MeToo-kampanjen gjennomførte presseorganisasjonene
en spørreundersøkelse om seksuell trakassering blant norske medieansatte
høsten 2017. I denne artikkelen presenterer vi hovedfunnene fra
den delen som omhandlet journalister og redaktører (N =
3282). Vi ser på sammenhengen mellom uønsket seksuell oppmerksomhet
og seksuell trakassering, hvem som sto bak trakasseringen, om saken
ble varslet, og hvorfor den eventuelt ikke ble det. Undersøkelsen
viste at én av fire medarbeidere hadde opplevd uønsket seksuell
oppmerksomhet siste halvår, og at omfanget av uønsket seksuell oppmerksomhet
i større grad enn enkeltopplevelser forklarte at den rammede følte seg
seksuelt trakassert. Kjønnene hadde omtrent samme terskel for når
omfanget ble opplevd som trakassering, men kvinner hadde en høyere
skår fordi de opplevde mer uønsket seksuell oppmerksomhet enn menn.
Sakene der en leder var involvert, #MeToo-sakene, utgjorde mer enn
20 % av hendelsene. Bedriften var blitt varslet i 14 % av sakene; andelen
var spesielt lav i saker der en leder var involvert. Den vanligste
begrunnelsen for ikke å varsle var at saken ikke ble opplevd som
alvorlig nok. Deretter kom frykten for konsekvensene og skamfølelse. |
|---|---|
| ISSN: | 0804-8452 0805-9535 |