| Summary: | I denne artikkelen har jeg undersøkt ulike læreres opplevelser av, forestillinger om og preferanser til to ulike former for skolearkitektur. Artikkelen er basert på observasjon av, og intervjuer med, syv lærere. Tre av disse jobber ved en baseskole, mens de resterende jobber ved en tradisjonell klasseromskole. Da lærerne satte ord på i hvilken grad de mente skolearkitekturen ved deres skole ga et godt utgangspunkt for å drive undervisning i samsvar med eget pedagogiske grunnsyn, pekte de samlet sett tre sentrale områder. Alle disse områdene kan sees i lys av begrepet tilpasset opplæring. Det første området handlet om hvilken form for differensiering som ble vektlagt på skolen, og hvordan de fysiske rammene samsvarte med den aktuelle differensierings- og organiseringsformen. Her var lærerne ved begge skolene godt fornøyde. Et andre fokusområde var reell arealtilgang som utgangspunkt for variert undervisning. Her var lærerne ved den tradisjonelle klasseromskolen godt fornøyde, mens lærerne ved baseskolen i langt større grad mente grupperommene var for små, og at disse til dels opplevdes som begrensende i forhold til lærerrollen og ønske om variert undervisning. Det siste fokusområdet lærerne pekte på var hvordan de fysiske rammene la til rette for en ønsket balanse mellom tette samarbeidsrelasjoner og autonomi i planleggings- og undervisningssituasjoner. Innenfor dette området var lærerne ved begge skoler stort sett godt fornøyd, men de hadde ulike preferanser for hvor tyngdepunktet i denne balansen skulle ligge.
|
|---|