Kall eller lønnskamp? En casestudie av Utdanningsforbundets holdning til lukning av læreryrket
Sammendrag Spørsmålet om profesjoner er drevet av egeninteresse eller av hensynet til samfunn og klienters beste, er en grunnleggende kontrovers i profesjonsteori og arbeidslivssosiologi. Artikkelen går inn i dette emnet med utgangspunkt i Webers teori om yrkeslukning og det som fra et s...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
2019-01-01
|
| Series: | Tidsskrift for Samfunnsforskning |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/tfs/2019/01/kall_eller_loennskamp_en_casestudie_av_utdanningsforbundets |
| _version_ | 1818215005893427200 |
|---|---|
| author | Hedda Haakestad |
| author_facet | Hedda Haakestad |
| author_sort | Hedda Haakestad |
| collection | DOAJ |
| description | Sammendrag
Spørsmålet om profesjoner er drevet av egeninteresse eller av
hensynet til samfunn og klienters beste, er en grunnleggende kontrovers
i profesjonsteori og arbeidslivssosiologi. Artikkelen går inn i
dette emnet med utgangspunkt i Webers teori om yrkeslukning og det
som fra et slikt synspunkt framstår som et paradoks: at lærerne
– en yrkesgruppe med uttalte profesjonsambisjoner – motsetter seg
økte adgangsbegrensninger til yrket ved å si nei til sertifisering
og økte karakterkrav i matematikk. I en analyse av Utdanningsforbundets
begrunnelser og motiv i tre saker som angår lukning av læreryrket
(obligatorisk masterutdanning, sertifisering og karakterkrav), viser
jeg at paradokset ikke primært skyldes en inkonsekvent politikk
fra Utdanningsforbundets side. Artikkelen argumenterer for at profesjoner
ikke bare bør forstås som faglige karteller allmennheten bør beskyttes
mot, men som verdi- og kulturbærende faggrupper som legitimt forsvarer
egen autonomi mot økt politisk styring. Avslutningsvis diskuteres
forhold i det norske arbeidslivet som kan gjøre analysen relevant
ut over dette enkeltcaset, og i tillegg impliserer at teorier om
profesjoner bør ta opp i seg to viktige forhold: at profesjonalisering
skjer i relasjon til styring ovenfra, og i dag primært foregår blant
tjenesteytere i offentlig sektor. |
| first_indexed | 2024-12-12T06:29:12Z |
| format | Article |
| id | doaj.art-b69ec32fe3554f7982a8d655c7d89572 |
| institution | Directory Open Access Journal |
| issn | 0040-716X 1504-291X |
| language | Norwegian Bokmål |
| last_indexed | 2024-12-12T06:29:12Z |
| publishDate | 2019-01-01 |
| publisher | Scandinavian University Press/Universitetsforlaget |
| record_format | Article |
| series | Tidsskrift for Samfunnsforskning |
| spelling | doaj.art-b69ec32fe3554f7982a8d655c7d895722022-12-22T00:34:39ZnobScandinavian University Press/UniversitetsforlagetTidsskrift for Samfunnsforskning0040-716X1504-291X2019-01-0160507310.18261/issn.1504-291X-2019-01-0318948693Kall eller lønnskamp? En casestudie av Utdanningsforbundets holdning til lukning av læreryrketHedda HaakestadSammendrag Spørsmålet om profesjoner er drevet av egeninteresse eller av hensynet til samfunn og klienters beste, er en grunnleggende kontrovers i profesjonsteori og arbeidslivssosiologi. Artikkelen går inn i dette emnet med utgangspunkt i Webers teori om yrkeslukning og det som fra et slikt synspunkt framstår som et paradoks: at lærerne – en yrkesgruppe med uttalte profesjonsambisjoner – motsetter seg økte adgangsbegrensninger til yrket ved å si nei til sertifisering og økte karakterkrav i matematikk. I en analyse av Utdanningsforbundets begrunnelser og motiv i tre saker som angår lukning av læreryrket (obligatorisk masterutdanning, sertifisering og karakterkrav), viser jeg at paradokset ikke primært skyldes en inkonsekvent politikk fra Utdanningsforbundets side. Artikkelen argumenterer for at profesjoner ikke bare bør forstås som faglige karteller allmennheten bør beskyttes mot, men som verdi- og kulturbærende faggrupper som legitimt forsvarer egen autonomi mot økt politisk styring. Avslutningsvis diskuteres forhold i det norske arbeidslivet som kan gjøre analysen relevant ut over dette enkeltcaset, og i tillegg impliserer at teorier om profesjoner bør ta opp i seg to viktige forhold: at profesjonalisering skjer i relasjon til styring ovenfra, og i dag primært foregår blant tjenesteytere i offentlig sektor.https://www.idunn.no/tfs/2019/01/kall_eller_loennskamp_en_casestudie_av_utdanningsforbundetsyrkeslukningprofesjonerUtdanningsforbundetprosess-sporingoccupational closureprofessions |
| spellingShingle | Hedda Haakestad Kall eller lønnskamp? En casestudie av Utdanningsforbundets holdning til lukning av læreryrket Tidsskrift for Samfunnsforskning yrkeslukning profesjoner Utdanningsforbundet prosess-sporing occupational closure professions |
| title | Kall eller lønnskamp? En casestudie
av Utdanningsforbundets holdning til lukning av læreryrket |
| title_full | Kall eller lønnskamp? En casestudie
av Utdanningsforbundets holdning til lukning av læreryrket |
| title_fullStr | Kall eller lønnskamp? En casestudie
av Utdanningsforbundets holdning til lukning av læreryrket |
| title_full_unstemmed | Kall eller lønnskamp? En casestudie
av Utdanningsforbundets holdning til lukning av læreryrket |
| title_short | Kall eller lønnskamp? En casestudie
av Utdanningsforbundets holdning til lukning av læreryrket |
| title_sort | kall eller lonnskamp en casestudie av utdanningsforbundets holdning til lukning av laereryrket |
| topic | yrkeslukning profesjoner Utdanningsforbundet prosess-sporing occupational closure professions |
| url | https://www.idunn.no/tfs/2019/01/kall_eller_loennskamp_en_casestudie_av_utdanningsforbundets |
| work_keys_str_mv | AT heddahaakestad kallellerlønnskampencasestudieavutdanningsforbundetsholdningtillukningavlæreryrket |