Familien, kjærligheten og døden i Amerika – Et post-script til Schneiders American Kinship, anno 2023
Sammendrag I denne artikkelen analyserer jeg populærkulturelle fenomen og transhumanistiske prosjekt som på ulike måter belyser utviklingen av den amerikanske familien. Amerikansk slektskap, slik Schneider (1968/80) analyserte det, består av to viktige, men ikke likestilte, «ordener»; naturen og jus...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
2023-09-01
|
| Series: | Norsk Antropologisk Tidsskrift |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/doi/10.18261/nat.34.2.3 |
| _version_ | 1797685255269777408 |
|---|---|
| author | Annelin Eriksen |
| author_facet | Annelin Eriksen |
| author_sort | Annelin Eriksen |
| collection | DOAJ |
| description | Sammendrag I denne artikkelen analyserer jeg populærkulturelle fenomen og transhumanistiske prosjekt som på ulike måter belyser utviklingen av den amerikanske familien. Amerikansk slektskap, slik Schneider (1968/80) analyserte det, består av to viktige, men ikke likestilte, «ordener»; naturen og jussen. Den første, som handler om «blodsrelasjoner» (foreldre-barn) er overordnet den andre, som handler om ekteskapet, ifølge Schneider. Min etnografi viser at vi må legge til en tredje «orden» som Schneider kun antyder. Denne «ordenen» reflekterer det Eva Illouz i sin analyse av det romantiske kjærlighetsbegrepet, har kalt «det affektive individet». Jeg kaller det en «emosjonell orden». For å forstå hvorfor og hvordan den kulturelle verdien knyttet til den amerikanske familien er så levedyktig, og det eneste som holdes konstant i ekstreme fremtidsforstillinger, så er det nettopp den kulturelle verdien av familien som en følelsesmessig enhet vi må forstå (mer enn blodsrelasjonen og ekteskapet som en juridisk institusjon). Den emosjonelle orden viser seg spesielt i parforholdet (det Schneider kaller conjugal love) og er av sentral betydning for fremtidsforestillinger om det nye menneske slik det er fremstilt i det transhumanistiske utviklingsprosjektet Bina48. Sammenligningen av amerikansk populærkultur og transhumanistiske fremtidsprosjekt viser også at det ikke bare er blodsbåndet som er viktig for «naturens orden», men også døden. Familien som en varig og konstant verdi får betydning nettopp i kontekst av den individuelle død. |
| first_indexed | 2024-03-12T00:41:31Z |
| format | Article |
| id | doaj.art-b6f2495069ec4f89ab3a0bec85147ee6 |
| institution | Directory Open Access Journal |
| issn | 0802-7285 1504-2898 |
| language | Norwegian Bokmål |
| last_indexed | 2024-03-12T00:41:31Z |
| publishDate | 2023-09-01 |
| publisher | Scandinavian University Press/Universitetsforlaget |
| record_format | Article |
| series | Norsk Antropologisk Tidsskrift |
| spelling | doaj.art-b6f2495069ec4f89ab3a0bec85147ee62023-09-15T07:00:20ZnobScandinavian University Press/UniversitetsforlagetNorsk Antropologisk Tidsskrift0802-72851504-28982023-09-013429511210.18261/nat.34.2.3Familien, kjærligheten og døden i Amerika – Et post-script til Schneiders American Kinship, anno 2023Annelin Eriksen0Institutt for sosialantropologi, Universitetet i BergenSammendrag I denne artikkelen analyserer jeg populærkulturelle fenomen og transhumanistiske prosjekt som på ulike måter belyser utviklingen av den amerikanske familien. Amerikansk slektskap, slik Schneider (1968/80) analyserte det, består av to viktige, men ikke likestilte, «ordener»; naturen og jussen. Den første, som handler om «blodsrelasjoner» (foreldre-barn) er overordnet den andre, som handler om ekteskapet, ifølge Schneider. Min etnografi viser at vi må legge til en tredje «orden» som Schneider kun antyder. Denne «ordenen» reflekterer det Eva Illouz i sin analyse av det romantiske kjærlighetsbegrepet, har kalt «det affektive individet». Jeg kaller det en «emosjonell orden». For å forstå hvorfor og hvordan den kulturelle verdien knyttet til den amerikanske familien er så levedyktig, og det eneste som holdes konstant i ekstreme fremtidsforstillinger, så er det nettopp den kulturelle verdien av familien som en følelsesmessig enhet vi må forstå (mer enn blodsrelasjonen og ekteskapet som en juridisk institusjon). Den emosjonelle orden viser seg spesielt i parforholdet (det Schneider kaller conjugal love) og er av sentral betydning for fremtidsforestillinger om det nye menneske slik det er fremstilt i det transhumanistiske utviklingsprosjektet Bina48. Sammenligningen av amerikansk populærkultur og transhumanistiske fremtidsprosjekt viser også at det ikke bare er blodsbåndet som er viktig for «naturens orden», men også døden. Familien som en varig og konstant verdi får betydning nettopp i kontekst av den individuelle død.https://www.idunn.no/doi/10.18261/nat.34.2.3SlektskapfamilienAmerikafremtidtranshumanismekinship |
| spellingShingle | Annelin Eriksen Familien, kjærligheten og døden i Amerika – Et post-script til Schneiders American Kinship, anno 2023 Norsk Antropologisk Tidsskrift Slektskap familien Amerika fremtid transhumanisme kinship |
| title | Familien, kjærligheten og døden i Amerika – Et post-script til Schneiders American Kinship, anno 2023 |
| title_full | Familien, kjærligheten og døden i Amerika – Et post-script til Schneiders American Kinship, anno 2023 |
| title_fullStr | Familien, kjærligheten og døden i Amerika – Et post-script til Schneiders American Kinship, anno 2023 |
| title_full_unstemmed | Familien, kjærligheten og døden i Amerika – Et post-script til Schneiders American Kinship, anno 2023 |
| title_short | Familien, kjærligheten og døden i Amerika – Et post-script til Schneiders American Kinship, anno 2023 |
| title_sort | familien kjaerligheten og doden i amerika et post script til schneiders american kinship anno 2023 |
| topic | Slektskap familien Amerika fremtid transhumanisme kinship |
| url | https://www.idunn.no/doi/10.18261/nat.34.2.3 |
| work_keys_str_mv | AT annelineriksen familienkjærlighetenogdødeniamerikaetpostscripttilschneidersamericankinshipanno2023 |