Summary: | Artikkelen handler om sykepleierstudenters læring i praksis i spesialisthelsetjenesten. Bakgrunnen for prosjektet er de store reformene som både sykepleierutdanningen og spesialisthelsetjenesten har vært gjennom de siste tiårene, noe som har medført endringer av studentenes læresituasjoner i klinisk praksis. Utfordringen for høgskole og klinisk praksis er å finne ut hvordan teori og praksis kan utfylle hverandre slik at pasientene kan få den beste pleie og behandling. Praksisveiledningsmodellen er utviklet som en del av et pedagogisk aksjonsforskningsprosjekt (2006– 2009) i samarbeid mellom høgskolens sykepleierstudenter, høgskolens lærere og sykepleiere ved tre medisinske avdelinger. Veiledningsmodellen innebærer ulike arbeidsformer, der refleksjon er sentral. Studentene skriver logg daglig og møtes til ukentlige refleksjonsdager der de sammen med praksisansvarlig sykepleielærer samtaler om utfordringer de har møtt i sin praksis. Følgende tre temaer er fremkommet i analysen: hjelp til å oppdage kunnskap og utvikle ny kunnskap, anerkjennelse av egne tanker, følelser og reaksjoner og personlig og yrkesfaglig utvikling. Det overordnede temaet handler om å være i bevegelse mot profesjonell fagutøvelse.
|