| Summary: | Tross retten til medvirkning i egne tjenestetilbud viser forskning at personer med utviklingshemming har vansker med å få sin stemme hørt. Denne artikkelen introduserer PAAR (participatory and appreciative action and reflection) som metode for tjenesteutvikling, og artikkelen beskriver forfatternes erfaringer med utprøving av metoden sammen med personer med utviklingshemming. PAAR baseres på deltagelse, anerkjennelse og myndiggjøring, og tjenester til personer med utviklingshemming er en ny kontekst for utprøving av PAAR. I artikkelen tar vi til orde for at erfaringene fra studien kan ha overføringsverdi til profesjonelle praksiser sammen med utviklingshemmede i deres hverdagsliv. Erfaringene understreker betydningen av å ha god tid, å dele positive hverdagsfortellinger, å bruke kreative samarbeidsformer, å snakke med enkelt og tilgjengelig språk, samt støtte til å konkretisere erfaringer for å skape kunnskap og forandring sammen. I et kritisk lys kan PAAR-metodens vektlegging av det positive innebære fare for å overskygge kritiske blikk på tjenester til personer med utviklingshemming.
|
|---|