Summary: | På hvilke måter angår det oss hva islamske lærde måtte mene om figurativ fremstilling? Vi lever i massemedienes og de sosiale medienes tidsalder der visuelle budskap når ut til store og sammensatte betraktergrupper. Stadig flere av oss mestrer avanserte kommunikasjonsmedier, men vår kunnskap om forskjellige visuelle tradisjoner har ikke økt i takt med den teknologiske utviklingen. Denne artikkelen går tett på tradisjonstrekk som er mindre kjente for mange i den vestlige verden, men som jevnlig kommer til uttrykk i både norsk og global offentlighet: Innenfor sunni-islamsk visuell tradisjon foregår det en fortløpende meningsutveksling om virkningene av figurativ fremstilling (taswir). De ulike synspunktene som lar seg høre, bygger på omhyggelig fortolkning av religiøse kilder, og de formidles ofte i polemiske former på internett. Den foreliggende oversikten over bredden og nyansene på taswir-feltet er blitt til ved samling og strukturering av stoff over lang tid. Målsettingene med å presentere denne oversikten er å inspirere leseren til å sende tankene i nye retninger. For det første får leseren innblikk i hvordan forestillinger om det visuelle utvikles, prøves ut og konsolideres i en sunni-islamsk tradisjonskontekst. For det andre plasseres taswir i en global samtidskontekst, i en posisjon som synliggjør det presserende behovet for en debatt om kompetanse og sensibilitet i samtidens visuelle kommunikasjonssituasjon.
|