| Summary: | Det er over ti år siden forrige gang husleiefastsettelsen i den kommunale utleiesektoren i Norge ble kartlagt. I denne kommentaren gjengir vi resultatene fra en spørreundersøkelse gjennomført av BOVEL vinteren 2023 som viser at nesten 70 prosent av kommunene som besvarte undersøkelsen, krever en form for markedsbasert husleie i alle eller flertallet av alle nye leieforhold. Nesten 80 prosent av kommunene oppgir videre at de årlig justerer husleiene tilsvarende hele økningen i konsumprisindeksen (KPI). Dette er den største lovlige årlige husleieøkningen ifølge husleieloven. Resultatene fra undersøkelsen bekrefter vår forhåndsantagelse om at markedsbasert husleie i den kommunale utleiesektoren er utbredt. For kommunene kan markedsleie være en måte å redusere etterspørselen etter et av den norske velferdsstatens mest utpregede knapphetsgoder på, samtidig som det også kan bidra til å finansiere drift og vedlikehold av den kommunale boligmassen. I en tid preget av uvanlig sterk prisstigning er imidlertid den store andelen kommuner som har markedsleie og samtidig justerer husleiene årlig med KPI-økningens fulle verdi, egnet til å vekke bekymring for kommunale leieboeres boutgiftsbelastning. Selv om kommunale leieboeres netto boutgifter i mange tilfeller består av husleie minus selektive stønadsordninger som statlig bostøtte, kommunal bostøtte og sosialhjelp til boutgifter, er det langt fra alle som leier av kommunen som nyter godt av slike stønader. Leieboere i den sterkt behovsprøvde norske kommunale utleiesektoren kjennetegnes generelt sett av lav sysselsettingsgrad og beskjedne inntekter, og det betyr at økte boutgifter rammer dem hardere enn mange andre grupper i samfunnet. I en tid med sterk generell prisstigning kan økt boutgiftsbelastning bidra til svekket sosialt medborgerskap for kommunale leieboere, i den forstand at de får enda mindre mulighet til å delta i samfunnet på linje med andre. Den systematiske kunnskapen om nivået og variasjonene i kommunale leieboeres faktiske netto boutgifter er imidlertid svært beskjeden. Det er et kunnskapshull som bør tettes i framtiden. En mer detaljert og presis oversikt over netto boutgifter i den kommunale utleiesektoren vil ikke minst gi kommunene, statlige myndigheter og leieboerne selv et bedre informasjonsgrunnlag for å vurdere hvorvidt boutgiftene i sektoren er rimelige, for eksempel sett i forhold til beboernes økonomi og boutgiftsbelastningen på det private leiemarkedet.
|
|---|