| Summary: | Perioden med Ine Eriksen Søreide som utenriksminister (2017–2021) gir et spennende vindu inn i utviklingen for norsk Kina-politikk. Etter seks år med frys i de politiske relasjonene mellom Norge og Kina, fikk Søreide en stor oppgave med å normalisere forholdet og navigere det inn i en tid preget av skarpere konflikter. I denne artikkelen søker vi svar på to sentrale spørsmål: Hvordan utviklet Kina-politikken seg i disse årene, og hva forklarer dreiningen mot mer sikkerhets- og verdiorienterte trekk i andre del av ministerperioden? Vi kombinerer teorier og forklaringer som vektlegger institusjonell stabilitet, trinnvis politikkendring og strukturell, internasjonal påvirkning.
|
|---|