Muntlig fortellingsdidaktikk i et lærende praksisfellesskap

Vi har undersøkt betydningen av modellæring (Bandura 1986) og praksisfellesskap (Lave og Wenger 2003) for læring av muntlig fortellingsdidaktikk i barnehagen med følgende problemstilling: Hvilken betydning kan modellering av muntlig fortellingsdidaktikk i et praksisfellesskap ha for å sette et barn...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Fridunn Tørå Karsrud, Anne Wangensten Norstrand
Format: Article
Language:Danish
Published: Cappelen Damm Akademisk NOASP 2017-09-01
Series:Barn
Online Access:https://tidsskriftetbarn.no/index.php/barn/article/view/4913
Description
Summary:Vi har undersøkt betydningen av modellæring (Bandura 1986) og praksisfellesskap (Lave og Wenger 2003) for læring av muntlig fortellingsdidaktikk i barnehagen med følgende problemstilling: Hvilken betydning kan modellering av muntlig fortellingsdidaktikk i et praksisfellesskap ha for å sette et barnehagepersonale i stand til å formidle stedsfortellinger? Målsettingen var at de ansatte skulle lære å fortelle muntlig uten tekst og med bruk av rekvisitter. Vi ønsket å modellere en didaktikk som skaper engasjement hos barn og voksne – til barns beste. Vi brukte aksjonsforskning, og det empiriske materialet er hentet gjennom intervju og deltagende observasjon. Funnene viser at både modelleringen og praksisfellesskapet har hatt betydning for personalets læring. De integrerte det de lærte med egne erfaringer og utviklet sin personlige fortellerstil som i høy grad fikk betydning for barnas motivasjon og deltakelse. Slik foregikk det dannings- og læringsprosesser i personalet som fikk innvirkning på deres tenkemåte og praksis. English abstract We have researched the significance of modelling (Bandura 1986) and the community of practice (Lave and Wenger 2003) for learning oral storytelling in kindergarten with the following research question: What significance can modelling of storytelling didactics in a community of practice have for enabling the employees in a kindergarten to convey the stories of the local community? Our focus was storytelling without the use of written texts, and with the use of props. We wanted to model a didactic that engages both children and adults – for the benefit of the children. We used action research as our method, and the empirical material was the result of interviews and observations. Our findings show that both modelling and the community of practice were important for the employees’ learning and development. They integrated their own experiences and developed their personal style of storytelling. In this way, there was a learning process and a development among the employees that influenced their way of thinking and acting.
ISSN:2535-5449