Barns tilgang til erfaringer som er relevante for samfunnsfag

Praktiske erfaringer er en viktig kilde til sakkunnskap i samfunnsfag på småskoletrinnet. 97 prosent av elevene har 2–5 års barnehageerfaring når de begynner på skolen, og innholdet i barnehagehverdagen har betydning for skolestarternes erfaringsrikdom. Styringsdokumentene legger premisser for barns...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Kari-Mette Walmann Hidle
Format: Article
Language:English
Published: University of Oslo Library 2022-04-01
Series:Acta Didactica Norden
Subjects:
Online Access:https://journals.uio.no/adnorden/article/view/8788
_version_ 1828907792221601792
author Kari-Mette Walmann Hidle
author_facet Kari-Mette Walmann Hidle
author_sort Kari-Mette Walmann Hidle
collection DOAJ
description Praktiske erfaringer er en viktig kilde til sakkunnskap i samfunnsfag på småskoletrinnet. 97 prosent av elevene har 2–5 års barnehageerfaring når de begynner på skolen, og innholdet i barnehagehverdagen har betydning for skolestarternes erfaringsrikdom. Styringsdokumentene legger premisser for barns tilgang til slike erfaringer, og artikkelens problemstilling er: I hvilken grad legger planverket til rette for faglig progre­sjon mellom nærmiljø og samfunn i barnehagen og samfunnsfag på småskoletrinnet? Materialet er hentet fra Rammeplan for barnehagen (RP17) og Læreplan i samfunnsfag (LK20). For å sammenlikne så forskjellige plandokumenter har jeg utviklet et analyse­verktøy med utgangspunkt i Deweys teori om progresjon som kontinuitet i erfaring. Erfaringsbegrepet er operasjonalisert, og ved hjelp av dimensjonene kontinuitet og utvidelse har jeg utviklet en typologi med typene progresjon, kontinuitet, avbrudd og fragmentering. Denne teoretiseringen kan brukes på flere fag og materialer, og er et av artikkelens originale bidrag. Det andre er den komparative analysen ved hjelp av verk­tøyet. Analysen har to hovedfunn. Det første er at planverket er ambivalent når det gjelder faglig progresjon. Rammeplan for barnehagen krever at barn skal tilbys sam­funnsfagrelevante erfaringer innen alle temaene de møter gjennom kompetansemål i skolens samfunnsfag de to første årene, men læreplanen synes i begrenset grad å kjenne og ta hensyn til hvilke samfunnsfagrelevante erfaringer barn skal tilbys i barnehagen. Det andre er at læreplanen for samfunnsfag i skolen i liten grad vektlegger erfaringens betydning i barns læring. Operasjonalisering av intensjonen om utforsking, lek, aktivi­teter og praktiske handlinger på forskjellige arenaer i lokalmiljøet som forutsettes i over­ordnet del av læreplanen, overlates dermed til det lokale planarbeidet.
first_indexed 2024-12-13T17:59:09Z
format Article
id doaj.art-464d62e2094c458d9505945ce3047105
institution Directory Open Access Journal
issn 2535-8219
language English
last_indexed 2024-12-13T17:59:09Z
publishDate 2022-04-01
publisher University of Oslo Library
record_format Article
series Acta Didactica Norden
spelling doaj.art-464d62e2094c458d9505945ce30471052022-12-21T23:36:16ZengUniversity of Oslo LibraryActa Didactica Norden2535-82192022-04-0116110.5617/adno.8788Barns tilgang til erfaringer som er relevante for samfunnsfag Kari-Mette Walmann Hidle0Universitetet i AgderPraktiske erfaringer er en viktig kilde til sakkunnskap i samfunnsfag på småskoletrinnet. 97 prosent av elevene har 2–5 års barnehageerfaring når de begynner på skolen, og innholdet i barnehagehverdagen har betydning for skolestarternes erfaringsrikdom. Styringsdokumentene legger premisser for barns tilgang til slike erfaringer, og artikkelens problemstilling er: I hvilken grad legger planverket til rette for faglig progre­sjon mellom nærmiljø og samfunn i barnehagen og samfunnsfag på småskoletrinnet? Materialet er hentet fra Rammeplan for barnehagen (RP17) og Læreplan i samfunnsfag (LK20). For å sammenlikne så forskjellige plandokumenter har jeg utviklet et analyse­verktøy med utgangspunkt i Deweys teori om progresjon som kontinuitet i erfaring. Erfaringsbegrepet er operasjonalisert, og ved hjelp av dimensjonene kontinuitet og utvidelse har jeg utviklet en typologi med typene progresjon, kontinuitet, avbrudd og fragmentering. Denne teoretiseringen kan brukes på flere fag og materialer, og er et av artikkelens originale bidrag. Det andre er den komparative analysen ved hjelp av verk­tøyet. Analysen har to hovedfunn. Det første er at planverket er ambivalent når det gjelder faglig progresjon. Rammeplan for barnehagen krever at barn skal tilbys sam­funnsfagrelevante erfaringer innen alle temaene de møter gjennom kompetansemål i skolens samfunnsfag de to første årene, men læreplanen synes i begrenset grad å kjenne og ta hensyn til hvilke samfunnsfagrelevante erfaringer barn skal tilbys i barnehagen. Det andre er at læreplanen for samfunnsfag i skolen i liten grad vektlegger erfaringens betydning i barns læring. Operasjonalisering av intensjonen om utforsking, lek, aktivi­teter og praktiske handlinger på forskjellige arenaer i lokalmiljøet som forutsettes i over­ordnet del av læreplanen, overlates dermed til det lokale planarbeidet. https://journals.uio.no/adnorden/article/view/8788SamfunnsfagdidaktikkDeweyKomparativ læreplananalyseBegynneropplæringkritisk tenking
spellingShingle Kari-Mette Walmann Hidle
Barns tilgang til erfaringer som er relevante for samfunnsfag
Acta Didactica Norden
Samfunnsfagdidaktikk
Dewey
Komparativ læreplananalyse
Begynneropplæring
kritisk tenking
title Barns tilgang til erfaringer som er relevante for samfunnsfag
title_full Barns tilgang til erfaringer som er relevante for samfunnsfag
title_fullStr Barns tilgang til erfaringer som er relevante for samfunnsfag
title_full_unstemmed Barns tilgang til erfaringer som er relevante for samfunnsfag
title_short Barns tilgang til erfaringer som er relevante for samfunnsfag
title_sort barns tilgang til erfaringer som er relevante for samfunnsfag
topic Samfunnsfagdidaktikk
Dewey
Komparativ læreplananalyse
Begynneropplæring
kritisk tenking
url https://journals.uio.no/adnorden/article/view/8788
work_keys_str_mv AT karimettewalmannhidle barnstilgangtilerfaringersomerrelevanteforsamfunnsfag