"De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei"

Denne artikkelen omhandler fire norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. Lærere har en nøkkelrolle i å implementere språk- og språkopplæringspolitikk. Med ny læreplan, Kunnskapsløftet 2020, er betoningen av språklig mangfold i skolen styrket. Både i overordnet del og i læreplanene fo...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Andrea Hjertås Olaussen, Irmelin Kjelaas
Format: Article
Language:Danish
Published: Septentrio Academic Publishing 2021-01-01
Series:Målbryting
Subjects:
Online Access:https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/5589
_version_ 1818368604976971776
author Andrea Hjertås Olaussen
Irmelin Kjelaas
author_facet Andrea Hjertås Olaussen
Irmelin Kjelaas
author_sort Andrea Hjertås Olaussen
collection DOAJ
description Denne artikkelen omhandler fire norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. Lærere har en nøkkelrolle i å implementere språk- og språkopplæringspolitikk. Med ny læreplan, Kunnskapsløftet 2020, er betoningen av språklig mangfold i skolen styrket. Både i overordnet del og i læreplanene for de ulike språkfagene, er språklig mangfold løftet fram, og det heter blant annet at: “Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet” (Kunnskapsdepartementet 2017). Dette gjør det viktig og interessant å undersøke lærere generelt, og norsklærere spesielt, sine forestillinger om flerspråklighet. Læreres forestillinger – og praksis – vil være påvirket av den sosiolingvistiske konteksten (Sollid 2019), og norsklærere står i en “sosiolingvistisk særstilling” idet de har et særlig mandat til å videreføre norsk språk og kulturarv. Dette gjør det særlig interessant å undersøke forestillingene deres i lys av språklige ideologier, det vil si implisitte, selvfølgeliggjorte forestillinger om språk, språkbruk, språkbrukere og altså språkopplæring (McGroarty 2010). Denne studien legger et slikt sosiolingvistisk perspektiv til grunn og undersøker mer konkret hvilke forestillinger lærerne har om flerspråklighet, flerspråklige elever og flerspråklighet i opplæringen. Studien er kvalitativ med dybdeintervju som datainnsamlingsmetode. Et hovedfunn er at lærerne har en relativt smal definisjon av flerspråklighet, og primært oppfatter elever med en annen nasjonal og språklig bakgrunn og lav akademisk progresjon som flerspråklige. Videre finner vi at lærerne er orientert mot elevenes norsklæring, og oppfatter morsmål/førstespråk som et redskapsspråk for å lære norsk. Det er dessuten primært kulturelt og ikke språklig mangfold som trekkes fram som en ressurs i opplæringen. Vår tolkning er at lærernes forestillinger kan forstås som uttrykk for en enspråklighetsideologi (Blommaert 2009), som sammen med en “en-nasjon-ett-språk”-ideologi (Blackledge & Creese 2010), purisme (Ommeren 2017) og nativespeakerism (Ortega 2019) resulterer i at flerspråklige elever ikke bare konstrueres som, men også risikerer å bli, elever med vesentlige utfordringer i opplæringen – altså elever som “det er jobb med”.
first_indexed 2024-12-13T23:10:36Z
format Article
id doaj.art-6fad918a6c0248f4b042462d0533124e
institution Directory Open Access Journal
issn 1500-8576
2535-8308
language Danish
last_indexed 2024-12-13T23:10:36Z
publishDate 2021-01-01
publisher Septentrio Academic Publishing
record_format Article
series Målbryting
spelling doaj.art-6fad918a6c0248f4b042462d0533124e2022-12-21T23:28:08ZdanSeptentrio Academic PublishingMålbryting1500-85762535-83082021-01-011110.7557/17.5589"De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei"Andrea Hjertås Olaussen0Irmelin Kjelaas1NTNUNTNUDenne artikkelen omhandler fire norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. Lærere har en nøkkelrolle i å implementere språk- og språkopplæringspolitikk. Med ny læreplan, Kunnskapsløftet 2020, er betoningen av språklig mangfold i skolen styrket. Både i overordnet del og i læreplanene for de ulike språkfagene, er språklig mangfold løftet fram, og det heter blant annet at: “Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet” (Kunnskapsdepartementet 2017). Dette gjør det viktig og interessant å undersøke lærere generelt, og norsklærere spesielt, sine forestillinger om flerspråklighet. Læreres forestillinger – og praksis – vil være påvirket av den sosiolingvistiske konteksten (Sollid 2019), og norsklærere står i en “sosiolingvistisk særstilling” idet de har et særlig mandat til å videreføre norsk språk og kulturarv. Dette gjør det særlig interessant å undersøke forestillingene deres i lys av språklige ideologier, det vil si implisitte, selvfølgeliggjorte forestillinger om språk, språkbruk, språkbrukere og altså språkopplæring (McGroarty 2010). Denne studien legger et slikt sosiolingvistisk perspektiv til grunn og undersøker mer konkret hvilke forestillinger lærerne har om flerspråklighet, flerspråklige elever og flerspråklighet i opplæringen. Studien er kvalitativ med dybdeintervju som datainnsamlingsmetode. Et hovedfunn er at lærerne har en relativt smal definisjon av flerspråklighet, og primært oppfatter elever med en annen nasjonal og språklig bakgrunn og lav akademisk progresjon som flerspråklige. Videre finner vi at lærerne er orientert mot elevenes norsklæring, og oppfatter morsmål/førstespråk som et redskapsspråk for å lære norsk. Det er dessuten primært kulturelt og ikke språklig mangfold som trekkes fram som en ressurs i opplæringen. Vår tolkning er at lærernes forestillinger kan forstås som uttrykk for en enspråklighetsideologi (Blommaert 2009), som sammen med en “en-nasjon-ett-språk”-ideologi (Blackledge & Creese 2010), purisme (Ommeren 2017) og nativespeakerism (Ortega 2019) resulterer i at flerspråklige elever ikke bare konstrueres som, men også risikerer å bli, elever med vesentlige utfordringer i opplæringen – altså elever som “det er jobb med”.https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/5589læreres forestillingerspråklige ideologierenspråklighetsideologinativespeakerism
spellingShingle Andrea Hjertås Olaussen
Irmelin Kjelaas
"De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei"
Målbryting
læreres forestillinger
språklige ideologier
enspråklighetsideologi
nativespeakerism
title "De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei"
title_full "De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei"
title_fullStr "De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei"
title_full_unstemmed "De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei"
title_short "De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei"
title_sort de det er jobb med og som ikke har kommet noen vei
topic læreres forestillinger
språklige ideologier
enspråklighetsideologi
nativespeakerism
url https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/5589
work_keys_str_mv AT andreahjertasolaussen dedeterjobbmedogsomikkeharkommetnoenvei
AT irmelinkjelaas dedeterjobbmedogsomikkeharkommetnoenvei