Om å «måle» det som ikke kan måles
Det er viktig å være oppmerksom på at det som kalles måling i pedagogisk forskning er noe annet enn det man vanligvis kaller måling. Det er fordi de begrepene som studeres (kunnskaper, motivasjon, trivsel osv.) er abstrakte begreper som ikke kan observeres direkte. For å kunne foreta empiriske stud...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Danish |
| Published: |
Cappelen Damm Akademisk NOASP
2023-08-01
|
| Series: | Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/5659 |
| _version_ | 1827366330880229376 |
|---|---|
| author | Thor Arnfinn Kleven |
| author_facet | Thor Arnfinn Kleven |
| author_sort | Thor Arnfinn Kleven |
| collection | DOAJ |
| description |
Det er viktig å være oppmerksom på at det som kalles måling i pedagogisk forskning er noe annet enn det man vanligvis kaller måling. Det er fordi de begrepene som studeres (kunnskaper, motivasjon, trivsel osv.) er abstrakte begreper som ikke kan observeres direkte. For å kunne foreta empiriske studier av slike begreper må man samle informasjon om indikatorer på begrepene, og det gjøres vanligvis gjennom direkte observasjon og/eller spørsmål. Slike «målinger» er nødvendigvis usikre, og derfor er det viktig å vurdere resultatene kritisk. Har vi «målt» det vi sier at vi har målt? Begrepsvaliditet kan defineres som samsvar mellom begrepet slik det er definert og begrepet slik det er «målt». Men samsvar mellom noe som er kjent og noe som ikke kan måles, kan heller ikke måles. Derfor må valideringsprosessen bestå i å samle evidens gjennom rasjonal argumentasjon støttet av empiriske data. Som følge av usikkerheten i målingen, og av andre validitetstrusler som kort nevnes i artikkelen, bør forskningsresultater regnes som konstruksjoner. Det er vanligvis riktigere å si «forskning tyder på at» enn «forskning har vist at». Dette er i samsvar med kritisk realisme, definert som kombinasjon av ontologisk realisme og epistemologisk konstruktivisme.
English abstract
On “Measuring” What Cannot be Measured
It is important to note that what is called measurement in educational research is something different from what is usually called measurement. This is because the concepts studied (knowledge, motivation, well-being, etc.) are abstract concepts that cannot be observed directly. In order to do empirical studies of such concepts, one must collect information from indicators of the concepts, and this is usually done through direct observation and/or questions. Such “measurements” are unsure, and it is important to assess the results critically. Have we “measured” what we say we have measured? Construct validity can be defined as correspondence between the concept as it is defined and the concept as it is “measured.” However, correspondence between something that is known and something that cannot be measured cannot be measured either. Therefore, validation can only take place by collecting evidence through rational argumentation supported by empirical data.
As a result of the measurement uncertainty and of other validity threats that are briefly mentioned in the article, research results should be considered constructions. It is usually more correct to say that “research suggests that” than to say “research has shown that.” This is in accordance with critical realism, defined as a combination of ontological realism and epistemological constructivism.
|
| first_indexed | 2024-03-08T08:48:25Z |
| format | Article |
| id | doaj.art-71ecde31ff2443f7a3602ca26fe01c3a |
| institution | Directory Open Access Journal |
| issn | 2387-5739 |
| language | Danish |
| last_indexed | 2024-03-08T08:48:25Z |
| publishDate | 2023-08-01 |
| publisher | Cappelen Damm Akademisk NOASP |
| record_format | Article |
| series | Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk |
| spelling | doaj.art-71ecde31ff2443f7a3602ca26fe01c3a2024-02-01T14:22:25ZdanCappelen Damm Akademisk NOASPNordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk2387-57392023-08-01910.23865/ntpk.v9.5659Om å «måle» det som ikke kan målesThor Arnfinn Kleven0Universitetet i Oslo, Norge Det er viktig å være oppmerksom på at det som kalles måling i pedagogisk forskning er noe annet enn det man vanligvis kaller måling. Det er fordi de begrepene som studeres (kunnskaper, motivasjon, trivsel osv.) er abstrakte begreper som ikke kan observeres direkte. For å kunne foreta empiriske studier av slike begreper må man samle informasjon om indikatorer på begrepene, og det gjøres vanligvis gjennom direkte observasjon og/eller spørsmål. Slike «målinger» er nødvendigvis usikre, og derfor er det viktig å vurdere resultatene kritisk. Har vi «målt» det vi sier at vi har målt? Begrepsvaliditet kan defineres som samsvar mellom begrepet slik det er definert og begrepet slik det er «målt». Men samsvar mellom noe som er kjent og noe som ikke kan måles, kan heller ikke måles. Derfor må valideringsprosessen bestå i å samle evidens gjennom rasjonal argumentasjon støttet av empiriske data. Som følge av usikkerheten i målingen, og av andre validitetstrusler som kort nevnes i artikkelen, bør forskningsresultater regnes som konstruksjoner. Det er vanligvis riktigere å si «forskning tyder på at» enn «forskning har vist at». Dette er i samsvar med kritisk realisme, definert som kombinasjon av ontologisk realisme og epistemologisk konstruktivisme. English abstract On “Measuring” What Cannot be Measured It is important to note that what is called measurement in educational research is something different from what is usually called measurement. This is because the concepts studied (knowledge, motivation, well-being, etc.) are abstract concepts that cannot be observed directly. In order to do empirical studies of such concepts, one must collect information from indicators of the concepts, and this is usually done through direct observation and/or questions. Such “measurements” are unsure, and it is important to assess the results critically. Have we “measured” what we say we have measured? Construct validity can be defined as correspondence between the concept as it is defined and the concept as it is “measured.” However, correspondence between something that is known and something that cannot be measured cannot be measured either. Therefore, validation can only take place by collecting evidence through rational argumentation supported by empirical data. As a result of the measurement uncertainty and of other validity threats that are briefly mentioned in the article, research results should be considered constructions. It is usually more correct to say that “research suggests that” than to say “research has shown that.” This is in accordance with critical realism, defined as a combination of ontological realism and epistemological constructivism. https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/5659målingbegrepsvaliditetkritisk realisme |
| spellingShingle | Thor Arnfinn Kleven Om å «måle» det som ikke kan måles Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk måling begrepsvaliditet kritisk realisme |
| title | Om å «måle» det som ikke kan måles |
| title_full | Om å «måle» det som ikke kan måles |
| title_fullStr | Om å «måle» det som ikke kan måles |
| title_full_unstemmed | Om å «måle» det som ikke kan måles |
| title_short | Om å «måle» det som ikke kan måles |
| title_sort | om a male det som ikke kan males |
| topic | måling begrepsvaliditet kritisk realisme |
| url | https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/5659 |
| work_keys_str_mv | AT thorarnfinnkleven omamaledetsomikkekanmales |