| Summary: | Sårbarhetsbegrepet har fått en større plass i norsk offentlig debatt i forbindelse med koronapandemien, og de sårbare elevene har blitt løftet frem i diskusjoner om skolenes håndtering av pandemien. Artikkelen setter søkelyset på hvordan begrepet ble fortolket av ulike aktører i og rundt skolen, og hvilke mulige konsekvenser dette hadde for inkludering i perioden med skolestengning. Vi spør hvilke konsekvenser ulike forståelser av begrepet sårbare elever har for inkluderende praksis. Det empiriske materialet omfatter 27 intervjuer med skoleeiere, skoleledere, lærere og støttesystem i seks ulike kommuner og er supplert med dokumenter fra sentrale myndigheter. Resultatene viser at begrepet sårbare barn og unge ble innsnevret av myndighetene i denne perioden. Samtidig åpnet begrepet i nasjonale veiledere for ulike forståelser hos aktørene og dermed et mulighetsrom for tilpasning til lokale praksiser på skolene og en prioritering av enkeltgrupper. Studien bidrar med ny innsikt i fortolkninger av sårbarhetsbegrepet under koronapandemien og mulige konsekvenser for inkludering når rammebetingelsene endres.
|
|---|