| Summary: | Å spille dataspill er en av de mest utbredte fritidssyslene blant norske barn og unge. Likevel finnes det foreløpig få undersøkelser av denne praksisen i en norsk kontekst. Basert på svar fra en spørreundersøkelse jeg foretok blant elever på 9. trinn i desember 2019, analyserer og diskuterer jeg i denne artikkelen et utvalg norske ungdommers forhold til sine digitale identiteter, eller spillavatarer. Resultatene fra undersøkelsen viste at flere av ungdommene ofte utformet spillavatarer som liknet dem selv. På bakgrunn av disse funnene, og med støtte i spillteori, empirisk spillforskning og teorier om sansning og kognisjon, argumenterer jeg for at dataspill kan være viktige redskaper i ungdommers identitetseksperimentering, og at spillopplevelser kan bidra til nye former for posthuman selvforståelse.
|
|---|